| Tittel: | Ungdommers fortelling om egen selvskading | | Ansvar: | Malin Pedersen Kvaale og Svein Mossige | | Forfatter: | Kvaale, Malin Pedersen  / Mossige, Svein | | Materialtype: | Bokkapittel | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2019 | | Omfang: | S. 67-85 | | ISBN/ISSN: | 9788215032337 | | Emneord: | Familievold / Vitenskapelig publikasjon / Vold / Voldsofre | | Note: | Open access:
Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International (CC BY-NC-ND 4.0)
Kapittel 4. | | Innhold: | Sammendrag
Selvskading blant unge med søkelys på dem som har volds- eller overgrepserfaringer, er tema for kapitlet. Det er basert på et kvalitativt datamateriale, hva unge selv forteller om egen selvskading. Det finnes få kvalitative studier av egenopplevd selvskading blant ungdom. I denne studien ser vi at selvskadingen er knyttet til vanskelige livserfaringer, og at den bidrar til en form for affektregulering. Mange av de unge opplever en hjelpeløshet overfor ytre omstendigheter som vold, mobbing eller konfliktfylte nære relasjoner og indre uhåndterlige tanker og følelser. Studien støtter opp om sammenhengen mellom opplevd vold og selvskading påvist i flere studier.
Nøkkelord: kvalitativ studie, psykisk smerte, villet egenskade, suicidal, affektregulering
Abstract
We explore self harm among young people exposed to violence or sexual abuse. The study is based upon qualitative data where young people narrate about their self harm. Few qualitative studies about this topic have been done. The self harm is connected to difficult experiences and has an important function as affect-regulation. The study lends support to an association between exposure to violence and self harm.
Keywords: qualitative study, psychological pain, intended selfharm, suicidal, violence, affect regulation
| | Del av verk: | Vold i nære relasjoner : forståelser, konsekvenser og tiltak | | Forlagets omtale: |
Vold i nære relasjoner er i dag anerkjent som et alvorlig samfunnsproblem, 40 år etter at kvinnemishandling ble satt på dagsordenen. I årene som har gått, har det skjedd mye, både når det gjelder hvordan vi forstår volden, og når det gjelder hvordan vi forstår samfunnets håndtering av volden. Derfor er bokens røde tråd at vold i nære relasjoner må ses som et felt i bevegelse: Nye former for overgrep i familien er avdekket, nye perspektiver er kommet til, og man har tatt i bruk flere begreper for å betegne volden. I kjølvannet av et mer pluralistisk voldsbilde er mange nye tiltak satt i verk. Ulike internasjonale konvensjoner forplikter også Norge til å iverksette tiltak for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Denne boken presenterer ny, forskningsbasert kunnskap om vold i nære relasjoner og belyser spørsmål som: - Er vold i nære relasjoner fortsatt et likestillingsproblem? - Hva er seksuell vold i parforhold? - Hvilke særlige utfordringer har eldre voldsutsatte? - Hva hindrer voldsutsatte med funksjonsnedsettelse i å søke hjelp? - Har holdningskampanjer mot vold i nære relasjoner noe for seg? - Er frivillige organisasjoner fortsatt vaktbikkjer i bekjempelsen av vold i nære relasjoner? - Hvordan kan man beskytte barn mot vold i foreldretvister? - Fungerer besøksforbud for voldsutøvere etter sin hensikt? - Ønsker voldsutsatte at overgriperen blir straffet? - Hvordan påvirker migrasjon forståelser av kjønnslemlestelse? Bidragsyterne er forskere tilknyttet voldsprogrammet ved NOVA/OsloMet og NKVTS. Redaktørene er Kristin Skjørten, Elisiv Bakketeig, Margunn Bjørnholt og Svein Mossige.
Omtale levert av Den norske Bokdatabasen® |
|
|