| Tittel: | Fra kamp til konsensus? Sivilsamfunnets rolle i framveksten av voldsfeltet | | Ansvar: | Ingrid Smette, Anja Bredal og Kari Stefansen | | Forfatter: | Smette, Ingrid  / Bredal, Anja / Stefansen, Kari | | Materialtype: | Bokkapittel | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2019 | | Omfang: | S. 143–158 | | ISBN/ISSN: | 9788215032337 | | Emneord: | Familievold / Forebygging / Vitenskapelig publikasjon / Vold / Voldsofre | | Note: | Open access:
Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International (CC BY-NC-ND 4.0)
Kapittel 8. | | Innhold: | Sammendrag
I kapitlet belyser vi hvilke roller sivilsamfunnet har hatt i framveksten av «voldsfeltet» fra midten av 1970-tallet og fram til i dag. Mens kamprollen var utpreget i starten, ser vi i dag et tett samarbeid mellom sivilsamfunnet og myndighetene og en høy grad av konsensus om problemforståelser og hva som er gode løsninger. Samforståelsen gir legitimitet og kraft til arbeidet for å bekjempe volden og hjelpe utsatte, men kan samtidig være hemmende for kritikk og nytenkning.
Nøkkelord: kvinnebevegelsen, sivilsamfunn, tjenestefelt, politikkutvikling
Abstract
The chapter explores the role of NGOs and the civil sector in the development of public policies against violence in close relationships from the 1970s until today. While activism characterized the first phase, the present policy field is characterized by extensive collaboration between the civil sector and the state and a high degree of consensus in terms of problem definitions and ideas about good solutions. This gives legitimacy and power to the anti-violence work, but may also impede new thoughts and initiatives.
Keywords: women’s movement, civil sector, field of services, policy development,
prevention | | Del av verk: | Vold i nære relasjoner : forståelser, konsekvenser og tiltak | | Forlagets omtale: |
Vold i nære relasjoner er i dag anerkjent som et alvorlig samfunnsproblem, 40 år etter at kvinnemishandling ble satt på dagsordenen. I årene som har gått, har det skjedd mye, både når det gjelder hvordan vi forstår volden, og når det gjelder hvordan vi forstår samfunnets håndtering av volden. Derfor er bokens røde tråd at vold i nære relasjoner må ses som et felt i bevegelse: Nye former for overgrep i familien er avdekket, nye perspektiver er kommet til, og man har tatt i bruk flere begreper for å betegne volden. I kjølvannet av et mer pluralistisk voldsbilde er mange nye tiltak satt i verk. Ulike internasjonale konvensjoner forplikter også Norge til å iverksette tiltak for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Denne boken presenterer ny, forskningsbasert kunnskap om vold i nære relasjoner og belyser spørsmål som: - Er vold i nære relasjoner fortsatt et likestillingsproblem? - Hva er seksuell vold i parforhold? - Hvilke særlige utfordringer har eldre voldsutsatte? - Hva hindrer voldsutsatte med funksjonsnedsettelse i å søke hjelp? - Har holdningskampanjer mot vold i nære relasjoner noe for seg? - Er frivillige organisasjoner fortsatt vaktbikkjer i bekjempelsen av vold i nære relasjoner? - Hvordan kan man beskytte barn mot vold i foreldretvister? - Fungerer besøksforbud for voldsutøvere etter sin hensikt? - Ønsker voldsutsatte at overgriperen blir straffet? - Hvordan påvirker migrasjon forståelser av kjønnslemlestelse? Bidragsyterne er forskere tilknyttet voldsprogrammet ved NOVA/OsloMet og NKVTS. Redaktørene er Kristin Skjørten, Elisiv Bakketeig, Margunn Bjørnholt og Svein Mossige.
Omtale levert av Den norske Bokdatabasen® |
|
|