| Tittel: | Voldsutsatte med funksjonsnedsettelser – individuelle og strukturelle barrierer mot å søke hjelp | | Ansvar: | Tonje Gundersen og Camilla Vislie | | Forfatter: | Gundersen, Tonje  / Vislie, Camilla | | Materialtype: | Bokkapittel | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2019 | | Omfang: | S. 159–177 | | ISBN/ISSN: | 9788215032337 | | Emneord: | Familievold / Vitenskapelig publikasjon / Vold / Voldsofre | | Note: | Open access:
Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International (CC BY-NC-ND 4.0)
Kapittel 9. | | Innhold: | Sammendrag
Personer med funksjonsnedsettelser har opp mot tre ganger så høy risiko for å utsettes for vold sammenlignet med den øvrige befolkningen. Samtidig er det færre som henvender seg til hjelpeapparatet, og volden synes vanskeligere å oppdage. I dette kapitlet viser vi hvordan det å ha en funksjonsnedsettelse kan innebære individuelle barrierer mot å oppsøke hjelp. Vi ser også på betydningen av strukturelle barrierer i form av manglende kunnskap og oppmerksomhet om problematikken i hjelpetjenesten. Vi diskuterer hvordan slike barrierer kan reduseres, slik at voldsutsatte med funksjonsnedsettelse kan få et likeverdig tilbud.
Nøkkelord: funksjonsnedsettelser, individuelle og samfunnsmessige barrierer, hjelpetilbud
Abstract
People with disability have a greater risk of being victims of violence compared to the general population. However, fewer seek help and the violence seems harder to uncover. Possible reasons for this is the topic of this chapter. We shed light on two main reasons, one is how having a disability may represent an individual barriers for seeking help, and the other is how ignorance and lack of knowledge in help services become a structural barrier. We discuss hos such barriers can be reduced in order to achieve equal services.
Keywords: disability, individual and structural barriers, help services | | Del av verk: | Vold i nære relasjoner : forståelser, konsekvenser og tiltak | | Forlagets omtale: |
Vold i nære relasjoner er i dag anerkjent som et alvorlig samfunnsproblem, 40 år etter at kvinnemishandling ble satt på dagsordenen. I årene som har gått, har det skjedd mye, både når det gjelder hvordan vi forstår volden, og når det gjelder hvordan vi forstår samfunnets håndtering av volden. Derfor er bokens røde tråd at vold i nære relasjoner må ses som et felt i bevegelse: Nye former for overgrep i familien er avdekket, nye perspektiver er kommet til, og man har tatt i bruk flere begreper for å betegne volden. I kjølvannet av et mer pluralistisk voldsbilde er mange nye tiltak satt i verk. Ulike internasjonale konvensjoner forplikter også Norge til å iverksette tiltak for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Denne boken presenterer ny, forskningsbasert kunnskap om vold i nære relasjoner og belyser spørsmål som: - Er vold i nære relasjoner fortsatt et likestillingsproblem? - Hva er seksuell vold i parforhold? - Hvilke særlige utfordringer har eldre voldsutsatte? - Hva hindrer voldsutsatte med funksjonsnedsettelse i å søke hjelp? - Har holdningskampanjer mot vold i nære relasjoner noe for seg? - Er frivillige organisasjoner fortsatt vaktbikkjer i bekjempelsen av vold i nære relasjoner? - Hvordan kan man beskytte barn mot vold i foreldretvister? - Fungerer besøksforbud for voldsutøvere etter sin hensikt? - Ønsker voldsutsatte at overgriperen blir straffet? - Hvordan påvirker migrasjon forståelser av kjønnslemlestelse? Bidragsyterne er forskere tilknyttet voldsprogrammet ved NOVA/OsloMet og NKVTS. Redaktørene er Kristin Skjørten, Elisiv Bakketeig, Margunn Bjørnholt og Svein Mossige.
Omtale levert av Den norske Bokdatabasen® |
|
|