| Tittel: | Mellomromsarbeid – om barnehusrådgiveres arbeidspraksiser | | Ansvar: | Lotte C. Andersen | | Forfatter: | Andersen, Lotte C.  | | Materialtype: | Bokkapittel | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2019 | | Omfang: | S. 178–194 | | ISBN/ISSN: | 9788215032337 | | Emneord: | Familievold / Vitenskapelig publikasjon / Vold / Voldsofre | | Note: | Open access:
Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International (CC BY-NC-ND 4.0)
Kapittel 10. | | Innhold: | Sammendrag
I dette kapitlet ser jeg nærmere på det som må kunne betegnes som en ny profesjonell praksis innenfor voldsarbeid, nemlig barnehusrådgiveres arbeid i saker som kommer til barnehus. Jeg foreslår å begrepsfeste rådgivernes arbeidspraksis som mellomromsarbeid. I det legger jeg en spesielt kontekstsensitiv måte å arbeide på som dreier seg om å kompensere for hull og mangler i det tilbudet barnet har og får, for å bedre ivaretakelsen og skape sammenheng mellom instansene og tiltakene barnet må forholde seg til etter en politianmeldelse.
Nøkkelord: Barnehus, mellomromsarbeid, arbeidspraksis, praksisteori, skygging
Abstract
This chapter looks at the working practices of clinical social workers, working as advisors at Norwegian children’s houses/Barnahus. In order to describe the content and meaning within the working practices I observe, I suggest the term ‘interstitial work’. Interstitial work refers to a way of working where the purpose is to identity and compensate for gaps and shortcomings in the system the child must deal with after a police report, in order to improve the care and to create a connection between the different instances and measures.
Keywords: Children’s houses, Barnahus, interstitial work, working practices, shadowing | | Del av verk: | Vold i nære relasjoner : forståelser, konsekvenser og tiltak | | Forlagets omtale: |
Vold i nære relasjoner er i dag anerkjent som et alvorlig samfunnsproblem, 40 år etter at kvinnemishandling ble satt på dagsordenen. I årene som har gått, har det skjedd mye, både når det gjelder hvordan vi forstår volden, og når det gjelder hvordan vi forstår samfunnets håndtering av volden. Derfor er bokens røde tråd at vold i nære relasjoner må ses som et felt i bevegelse: Nye former for overgrep i familien er avdekket, nye perspektiver er kommet til, og man har tatt i bruk flere begreper for å betegne volden. I kjølvannet av et mer pluralistisk voldsbilde er mange nye tiltak satt i verk. Ulike internasjonale konvensjoner forplikter også Norge til å iverksette tiltak for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Denne boken presenterer ny, forskningsbasert kunnskap om vold i nære relasjoner og belyser spørsmål som: - Er vold i nære relasjoner fortsatt et likestillingsproblem? - Hva er seksuell vold i parforhold? - Hvilke særlige utfordringer har eldre voldsutsatte? - Hva hindrer voldsutsatte med funksjonsnedsettelse i å søke hjelp? - Har holdningskampanjer mot vold i nære relasjoner noe for seg? - Er frivillige organisasjoner fortsatt vaktbikkjer i bekjempelsen av vold i nære relasjoner? - Hvordan kan man beskytte barn mot vold i foreldretvister? - Fungerer besøksforbud for voldsutøvere etter sin hensikt? - Ønsker voldsutsatte at overgriperen blir straffet? - Hvordan påvirker migrasjon forståelser av kjønnslemlestelse? Bidragsyterne er forskere tilknyttet voldsprogrammet ved NOVA/OsloMet og NKVTS. Redaktørene er Kristin Skjørten, Elisiv Bakketeig, Margunn Bjørnholt og Svein Mossige.
Omtale levert av Den norske Bokdatabasen® |
|
|