| Tittel: | Samvær med tilsyn i saker etter barneloven | | Ansvar: | Kristin Skjørten | | Forfatter: | Skjørten, Kristin  | | Materialtype: | Bokkapittel | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2019 | | Omfang: | S. 195–214 | | ISBN/ISSN: | 9788215032337 | | Emneord: | Familievold / Overgrep / Samværsrett / Vitenskapelig publikasjon / Vold / Voldsofre | | Note: | Open access:
Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International (CC BY-NC-ND 4.0)
Kapittel 11. | | Innhold: | Sammendrag
Dette kapittelet handler om domstolenes bruk av tilsyn ved samvær. I foreldretvister om samvær med barn aktualiseres spørsmål om tilsyn blant annet i saker der det er risiko for at barn kan utsettes for skade eller fare ved samvær, eller der foreldre har behov for veiledning under samvær. Gjennomgang av rettspraksis for lagmannsrettene viser en markant økning i bruk av tilsyn. Hva kjennetegner saker hvor retten fastsetter tilsyn ved samvær, og hvordan begrunnes dette?
Nøkkelord: foreldrekonflikter, tilsyn, barnets beste
Abstract
This chapter will focus on the courts’ use of the legal provision of supervised contact with children in cases of parents’ disputes. In such disputes about contact with children the question of supervision is made relevant when the child is at risk of being harmed, or when the parents are in need of guidance during contact with the child. A review of legal practice from the Courts of Appeal shows a significant increase in the use of supervision. What characterizes cases in which supervision in contact with the child is decided? And how is it justified?
Keywords: custody cases, supervised contact, abuse, child’s best interest | | Del av verk: | Vold i nære relasjoner : forståelser, konsekvenser og tiltak | | Forlagets omtale: |
Vold i nære relasjoner er i dag anerkjent som et alvorlig samfunnsproblem, 40 år etter at kvinnemishandling ble satt på dagsordenen. I årene som har gått, har det skjedd mye, både når det gjelder hvordan vi forstår volden, og når det gjelder hvordan vi forstår samfunnets håndtering av volden. Derfor er bokens røde tråd at vold i nære relasjoner må ses som et felt i bevegelse: Nye former for overgrep i familien er avdekket, nye perspektiver er kommet til, og man har tatt i bruk flere begreper for å betegne volden. I kjølvannet av et mer pluralistisk voldsbilde er mange nye tiltak satt i verk. Ulike internasjonale konvensjoner forplikter også Norge til å iverksette tiltak for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Denne boken presenterer ny, forskningsbasert kunnskap om vold i nære relasjoner og belyser spørsmål som: - Er vold i nære relasjoner fortsatt et likestillingsproblem? - Hva er seksuell vold i parforhold? - Hvilke særlige utfordringer har eldre voldsutsatte? - Hva hindrer voldsutsatte med funksjonsnedsettelse i å søke hjelp? - Har holdningskampanjer mot vold i nære relasjoner noe for seg? - Er frivillige organisasjoner fortsatt vaktbikkjer i bekjempelsen av vold i nære relasjoner? - Hvordan kan man beskytte barn mot vold i foreldretvister? - Fungerer besøksforbud for voldsutøvere etter sin hensikt? - Ønsker voldsutsatte at overgriperen blir straffet? - Hvordan påvirker migrasjon forståelser av kjønnslemlestelse? Bidragsyterne er forskere tilknyttet voldsprogrammet ved NOVA/OsloMet og NKVTS. Redaktørene er Kristin Skjørten, Elisiv Bakketeig, Margunn Bjørnholt og Svein Mossige.
Omtale levert av Den norske Bokdatabasen® |
|
|