| Tittel: | Ønsker voldsutsatte straff for utøver, og hvilken betydning har det for straffesaken? | | Ansvar: | Elisiv Bakketeig og Jane Dullum | | Forfatter: | Bakketeig, Elisiv  / Dullum, Jane | | Materialtype: | Bokkapittel | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2019 | | Omfang: | S. 251–269 | | ISBN/ISSN: | 9788215032337 | | Emneord: | Familievold / Vitenskapelig publikasjon / Vold / Voldsofre | | Note: | Open access:
Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International (CC BY-NC-ND 4.0)
Kapittel 14. | | Innhold: | Sammendrag
Kapitlet belyser hvordan voldsutsatte stiller seg til spørsmålet om straff av utøver, og hvilken betydning fornærmedes innstilling kan ha for rettsapparatets behandling av saken. Relasjonen mellom partene, men også storfamilien fremstår som viktige påvirkningsfaktorer for utsattes innstilling. Den totale bevissituasjonen i saken fremstår som viktigere for utfallet enn den utsattes innstilling til straff av utøver. Dataene er et underutvalg av 23 straffesaker om partnervold anmeldt i 2014 og inngår i en større studie.
Nøkkelord: voldsutsattes medvirkning, partnervold, straffeapparatet, frafall
Abstract
This chapter address the victims’ attitude related to prosecution of the defendant and what influence this might have for the case in the penal system. The relationship between the parties but also with their extended families seems to be important influential factors regarding the victims’ attitude. The total evidential situation seems to be more important for the case outcome than the attitude of the victim. The data enclose a subsample of 23 criminal cases of domestic violence reported in 2014 and is part of a larger study.
Keywords: victim participation, domestic violence, penal system, attrition | | Del av verk: | Vold i nære relasjoner : forståelser, konsekvenser og tiltak | | Forlagets omtale: |
Vold i nære relasjoner er i dag anerkjent som et alvorlig samfunnsproblem, 40 år etter at kvinnemishandling ble satt på dagsordenen. I årene som har gått, har det skjedd mye, både når det gjelder hvordan vi forstår volden, og når det gjelder hvordan vi forstår samfunnets håndtering av volden.
Derfor er bokens røde tråd at vold i nære relasjoner må ses som et felt i bevegelse: Nye former for overgrep i familien er avdekket, nye perspektiver er kommet til, og man har tatt i bruk flere begreper for å betegne volden. I kjølvannet av et mer pluralistisk voldsbilde er mange nye tiltak satt i verk. Ulike internasjonale konvensjoner forplikter også Norge til å iverksette tiltak for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner.
Denne boken presenterer ny, forskningsbasert kunnskap om vold i nære relasjoner og belyser spørsmål som:
- Er vold i nære relasjoner fortsatt et likestillingsproblem?
- Hva er seksuell vold i parforhold?
- Hvilke særlige utfordringer har eldre voldsutsatte?
- Hva hindrer voldsutsatte med funksjonsnedsettelse i å søke hjelp?
- Har holdningskampanjer mot vold i nære relasjoner noe for seg?
- Er frivillige organisasjoner fortsatt vaktbikkjer i bekjempelsen av vold i nære relasjoner?
- Hvordan kan man beskytte barn mot vold i foreldretvister?
- Fungerer besøksforbud for voldsutøvere etter sin hensikt?
- Ønsker voldsutsatte at overgriperen blir straffet?
- Hvordan påvirker migrasjon forståelser av kjønnslemlestelse?
Bidragsyterne er forskere tilknyttet voldsprogrammet ved NOVA/OsloMet og NKVTS. Redaktørene er Kristin Skjørten, Elisiv Bakketeig, Margunn Bjørnholt og Svein Mossige.
Omtale levert av Den norske Bokdatabasen® |
|
|