| Innhold: | En kvinne ble ekskludert fra Jehovas vitner fordi hun etter menighetens syn hadde utvist «porneia», som er et bibelsk begrep for seksuell umoral.
Religions- og forsamlingsfriheten, som er nedfelt i Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), gir trossamfunn en stor grad av selvstendighet, blant annet til å bestemme hvem som skal være medlemmer.
Høyesterett kom likevel til at eksklusjonsvedtaket ikke var fullstendig unndratt domstolsprøving. Saken ble dermed ikke, som Jehovas Vitner krevde, avvist fra domstolene. Det ble lagt vekt på at vedtaket hadde meget store personlige konsekvenser for kvinnen. Jehovas vitner følger en praksis som går ut på et medlemmer i menigheten, også den nærmeste familien, skal unngå å ha kontakt med den som er ekskludert.
Det følger likevel av religionsfriheten at et vedtak truffet av et trossamfunn med en religiøs begrunnelse ikke kan settes til side av domstolene utelukkende på det grunnlag at det er sterkt urimelig. Domstolsprøvingen må begrenses til å gjelde om grunnleggende krav til forsvarlig saksbehandling var oppfylt, og om vedtaket var bygd på et vesentlig uriktig faktum. Høyesterett kom etter en konkret gjennomgang til at eksklusjonsvedtaket ikke kunne settes til side på noen av disse grunnlagene.
Avgjørelsen avklarer domstolenes adgang til overprøving av vedtak i et trossamfunn.
Rettsområde: Trossamfunn. Tvisteloven § 1-3. Grunnloven § 16. EMK artikkel 9 og 11.
Nøkkelavsnitt: 61-62, 74-75, 101, 105-106
Dommere: Skoghøy, Matheson, Kallerud, Ringnes, Bergh
(Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.) |