| Tittel: | Enhetlig og helhetlig forvaltning? Mattilsynets organisering og styring av dyrevelferdsarbeidet | | Ansvar: | Sigrid Stokstad, Frode Veggeland | | Forfatter: | Stokstad, Sigrid  / Veggeland, Frode | | Materialtype: | Bokkapittel | | Utgitt: | Oslo : Cappelen Damm Akademisk, 2022 | | Omfang: | S. 81-115 | | ISBN/ISSN: | 9788202761875 | | Emneord: | Dyrevelferd / Dyrevelferdsrett | | Stikkord: | Dyrevelferdsloven (2009) / Dyrevelferdsloven (2009) § 1 / Dyrevelferdsloven (2009) § 2 / Forvaltningsloven (1967) § 28 | | Note: | Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis med åpen tilgang under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC BY-ND 4.0. Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format under betingelse av korrekt kreditering og at en lenke til lisensen er oppgitt. Lisensen tillater ingen bearbeidelser.
Kapittel 4.
| | Innhold: | Sammendrag:
Dette kapittelet ser nærmere på hvilke mulige konsekvenser organiseringen av Mattilsynet kan ha for håndtering av dyrevelferdsarbeidet. To begreper står sentralt: helhetlighet og enhetlighet. Helthetlig forvaltning viser til et felles og klart ansvar for tilsyn som kan styrke forvaltningens samlede evne og kapasitet til å ivareta dyrenes velferd. Enhetlig forvaltning viser til både virkemidler som kan fremme lik forståelse og anvendelse av dyrevelferdsregelverket, og virkemidler som kan fremme faglig kalibrering blant de ansatte, dvs. omforent forståelse av faglige kriterier for vurdering av regelbrudd. Kapittelet viser på den ene siden hvordan Mattilsynet er blitt endret i retning av en mer helthetlig og enhetlig forvaltning, og på den andre siden hvordan Mattilsynet fortsatt har utfordringer knyttet til å oppnå lik og koordinert praksis, både innenfor og på tvers av regioner. Samtidig påpekes behovet for å ivareta inspektørenes rom for skjønn. Det finnes ikke toppstyrte svar på alle problemstillinger i tilsynsarbeidet. Hvis dyrevelferdslovens målsettinger skal realiseres, er det også behov for å vurdere den enkelte sak ut fra den spesifikke konteksten den oppstår i.
Nøkkelord: Mattilsynet, dyrevelferdsforvaltning, enhetlig og helhetlig, organisatoriske rammer, klage
Abstract:
This chapter takes a closer look at the possible consequences of how the Norwegian Food Safety Authority is organized with regard to managing and implementing animal welfare rules. Two analytical concepts are central: comprehensiveness and uniformity. Comprehensiveness refers to a common and clear responsibility for inspection and control that can strengthen the administration’s overall ability and capacity to safeguard animal welfare. Uniformity refers to instruments that can promote shared understanding and coordinated implementation of animal welfare regulations, as well as instruments that can promote calibration among employees, i.e., agreement on the criteria used for assessing violation of animal welfare rules. The chapter shows on the one hand how the Norwegian Food Safety Authority over time has become a more comprehensive and uniform administration, and on the other hand how the agency still has challenges related to achieving coordinated practice, both within and across regions. At the same time, the need to safeguard the inspectors’ room for discretion is pointed out. Top-down management does not provide answers to all issues in animal welfare management. If the objectives of the Animal Welfare Act are to be realized, there is also a need to assess individual cases on the basis of the specific contexts in which they arise.
Keywords: Norwegian Food Safety Authority, animal welfare administration,
organizational framework | | Del av verk: | Forvaltning av dyrevelferd i Norge | | Forlagets omtale: |
Denne boka er tilgjengelig i en gratis open access-utgave på noasp.no
Forvaltning av dyrevelferd i Norge handler om hvordan myndighetene best kan fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. I Norge er det Mattilsynet som har hovedansvaret for å kontrollere at virksomheter og privatpersoner - bønder, dyretransportører og slakteripersonale - overholder dyrevelferdsloven.
Denne boka presenterer resultatene fra et unikt forskningsprosjekt om virkninger av Mattilsynets virksomhet. Sentralt står spørsmålet om hva slags tilsyn som virker best. Er det hensiktsmessig å samle alle tilsynsoppgaver i én etat? Er næringen mottakelig for styring? Hvordan kan tilsynet bruke virkemidler - som veiledning, advarsler eller straff - på en hensiktsmessig måte?
Forvaltning av dyrevelferdsloven er knapt studert i Norge tidligere, og boka gir ny innsikt i utfordringer knyttet til dyrevelferdsforvaltningen. Boka retter seg særlig mot tilsynsforvaltningen og aktører innen næringer som håndterer dyr, men vil være interessant for alle som er opptatt av dyrevelferd eller av tilsynsvirksomhet generelt. Den er egnet for undervisningsformål på universitets- og høyskolenivå.
Kapittelforfatterne har bakgrunn fra veterinær- og husdyrfag, statsvitenskap, jus, sosiologi, sosialantropologi og inspeksjonsvirksomhet. Bokas redaktører er Stig S. Gezelius, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, og Frode Veggeland, professor ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Redaktørene har lang erfaring fra forskning på offentlig forvaltning og iverksetting av lovverk.
Omtale levert av Den norske Bokdatabasen® |
|
|