| Tittel: | «Alt handler om skjønn»: Rettslige rammer for skjønnsutøvelse møter skjønnsutøvelse på bakkeplanet | | Ansvar: | Sigrid Stokstad | | Forfatter: | Stokstad, Sigrid  | | Materialtype: | Bokkapittel | | Utgitt: | Oslo : Cappelen Damm Akademisk, 2022 | | Omfang: | S. 181-213 | | ISBN/ISSN: | 9788202761875 | | Emneord: | Dyrevelferd / Dyrevelferdsrett / Forvaltningsrett | | Stikkord: | Dyrevelferdsloven (2009) / Dyrevelferdsloven (2009) § 30 / Dyrevelferdsloven (2009) § 32 / Dyrevelferdsloven (2009) § 33 / Dyrevelferdsloven (2009) § 34 / Dyrevelferdsloven (2009) § 35 / Dyrevelferdsloven (2009) § 37 / Forskriften om overtredelsesgebyr (2014) § 5 | | Note: | Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis med åpen tilgang under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC BY-ND 4.0. Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format under betingelse av korrekt kreditering og at en lenke til lisensen er oppgitt. Lisensen tillater ingen bearbeidelser.
Kapittel 7.
| | Innhold: | Sammendrag:
Alle som har ansvar for produksjonsdyrs velferd må bruke skjønn i arbeidet sitt. For å forstå samspillet mellom lovgivningen, produsentene og Mattilsynet, er det viktig å vite hvordan skjønnsutøvelsen fungerer. I dette kapitlet tar vi utgangspunkt i de rettslige rammene for skjønnsutøvelse i arbeidet med dyrevelferd og undersøker hvordan produsenter og inspektører oppfatter og anvender dem. Det er en avstand mellom de formelle rammene for bruk av skjønn i dyrevelferdsarbeidet og aktørenes oppfatninger om dem. Både produsenter og inspektører har forventninger om at inspektørene skal fylle dette rommet gjennom dialog under tilsynet. Rollen som mellomledd mellom lovgivning og praksis er krevende, men viktig. Formelle styringsmidler som lovgivning og instrukser spiller en vesentlig rolle, men det er samtidig god grunn til å være oppmerksom på og prioritere det relasjonelle i tilsynsarbeidet. Dialog mellom inspektør og produsent forutsetter en relasjon som legger til rette for læring. Vi ser også at relasjonelle forhold internt på arbeidsplassen i Mattilsynet har betydning for normutviklingen hos den enkelte inspektøren.
Nøkkelord: forvaltningsrett, skjønnsutøvelse, etterlevelse, tilsyn, normativitet
Abstract:
All those who are responsible for the welfare of food production animals must use discretion in their work. To understand the interrelationship between legislation, food producers and the Norwegian Food Safety Authority, it is important to know how the exercise of discretion works. In this chapter, we take as our starting point the legal framework for exercising discretion in working with animal welfare and examine how producers and inspectors perceive and apply it. There is a distance between the formal framework for the use of discretion in animal welfare work and the actors’ perceptions of it. Producers as well as inspectors expect that the inspectors will fill this gap through dialogue. The role of intermediary between legislation and practice is demanding, but important. Formal instruments such as legislation and instructions play a significant role, but there is also reason to be aware of and prioritize the relational aspects of the supervisory activities. Dialogue between inspector and producer presupposes a relationship that facilitates learning. We also see that relational conditions within the workplace in the Norwegian Food Safety Authority are important for norm development among the individual inspectors.
Keywords: administrative law, discretion, compliance, supervision, normativity | | Del av verk: | Forvaltning av dyrevelferd i Norge | | Forlagets omtale: |
Denne boka er tilgjengelig i en gratis open access-utgave på noasp.no
Forvaltning av dyrevelferd i Norge handler om hvordan myndighetene best kan fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. I Norge er det Mattilsynet som har hovedansvaret for å kontrollere at virksomheter og privatpersoner - bønder, dyretransportører og slakteripersonale - overholder dyrevelferdsloven.
Denne boka presenterer resultatene fra et unikt forskningsprosjekt om virkninger av Mattilsynets virksomhet. Sentralt står spørsmålet om hva slags tilsyn som virker best. Er det hensiktsmessig å samle alle tilsynsoppgaver i én etat? Er næringen mottakelig for styring? Hvordan kan tilsynet bruke virkemidler - som veiledning, advarsler eller straff - på en hensiktsmessig måte?
Forvaltning av dyrevelferdsloven er knapt studert i Norge tidligere, og boka gir ny innsikt i utfordringer knyttet til dyrevelferdsforvaltningen. Boka retter seg særlig mot tilsynsforvaltningen og aktører innen næringer som håndterer dyr, men vil være interessant for alle som er opptatt av dyrevelferd eller av tilsynsvirksomhet generelt. Den er egnet for undervisningsformål på universitets- og høyskolenivå.
Kapittelforfatterne har bakgrunn fra veterinær- og husdyrfag, statsvitenskap, jus, sosiologi, sosialantropologi og inspeksjonsvirksomhet. Bokas redaktører er Stig S. Gezelius, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, og Frode Veggeland, professor ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Redaktørene har lang erfaring fra forskning på offentlig forvaltning og iverksetting av lovverk.
Omtale levert av Den norske Bokdatabasen® |
|
|