| Tittel: | Forvaltning av dyrevelferd i Norge og Sverige | | Ansvar: | Frida Lundmark Hedman, Frode Veggeland, Ivar Vågsholm, Charlotte Berg | | Forfatter: | Hedman, Frida Lundmark  / Veggeland, Frode / Vågsholm, Ivar | | Materialtype: | Bokkapittel | | Utgitt: | Oslo : Cappelen Damm Akademisk, 2022 | | Omfang: | S. 215-249 | | ISBN/ISSN: | 9788202761875 | | Emneord: | Domstolskontroll / Dyrevelferd / Dyrevelferdsrett / EU / EØS | | Stikkord: | Dyrevelferdsloven (2009) / Dyrevelferdsloven (Sverige) / Forordning (EF) nr. 1/2005 - om vern av dyr under transport og tilknyttet virksomhet, og om endring av direktiv 64/432/EØF og 93/119/EF og forordning (EF) nr. 1255/97 / Forordning (EU) 2017/625 - Kontrollforordningen 2017 for næringsmidler, fôr- og såvarer og dyrehelse / Forordning (EU) nr. 1099/2009 - Avlivningsforordningen 2009 om dyrevelferd ved slakting / Forskrift om gebyr etter dyrevelferdsloven (2014) | | Geografiske emneord: | Norge / Sverige | | Note: | Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis med åpen tilgang under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC BY-ND 4.0. Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format under betingelse av korrekt kreditering og at en lenke til lisensen er oppgitt. Lisensen tillater ingen bearbeidelser.
Kapittel 8.
| | Innhold: | Sammendrag:
I dette kapittelet sammenlikner vi organisatoriske utfordringer knyttet til norsk og svensk forvaltning av dyrevelferd. Norge og Sverige prioriterer begge dyrevelferd, har omfattende dyrevelferdslovgivning på plass og er underlagt de samme EU-forpliktelsene på dyrevelferdsområdet (Sverige som EU-medlem, Norge som del av EØS). I Norge er ansvaret for dyrevelferd plassert i ett statlig tilsyn – Mattilsynet. Dette tilsynet har ansvar for inspeksjoner over hele landet, både i slakterier og hos dyreholdere, og har videre ansvar for å utarbeide og komme med forslag om nytt regelverk. Sverige har en forvaltningstradisjon med større autonomi lagt til fagmyndighetene. Ansvaret for dyrevelferd er fordelt på to sentrale statlige fagmyndigheter – Livsmedelsverket og Jordbruksverket – og på 21 regionale statlige myndigheter (länsstyrelser). I dette kapittelet viser vi hvordan slike forskjeller i organisering kan få konsekvenser for en koordinert og konsistent forvaltning av dyrevelferdslovgivningen.
Nøkkelord: Sverige, Norge, dyrevelferdsforvaltning, klage, djurskyddslagen
Abstract:
In this chapter we compare the organizational challenges related to animal welfare control in Norway and Sweden. Both Norway and Sweden have implemented comprehensive animal welfare legislation and comply with the EU’s animal welfare legislation – Sweden as an EU member, Norway as part of the European Economic Area (EEA). Both countries prioritize animal welfare. Norway has a more coordinated management model for animal welfare than Sweden, where the operative responsibility lies with a single state supervisory authority: the Norwegian Food Safety Authority (NFSA). The remit of NFSA includes inspections and control of animal welfare both in slaughterhouses and animal keepers’ facilities. Moreover, the NFSA is responsible for proposing new regulations. Sweden has an administrative tradition in which the competent authorities have had greater autonomy; responsibility for animal welfare is vested in the Swedish Board of Agriculture, the National Food Administration, and 21 regional state authorities (county administrative boards). In this chapter we show how such organizational differences have consequences for the aim of achieving coordinated and consistent management of animal welfare.
Keywords: Sweden, Norway, animal welfare administration, EU, EEA | | Del av verk: | Forvaltning av dyrevelferd i Norge | | Forlagets omtale: |
Denne boka er tilgjengelig i en gratis open access-utgave på noasp.no
Forvaltning av dyrevelferd i Norge handler om hvordan myndighetene best kan fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. I Norge er det Mattilsynet som har hovedansvaret for å kontrollere at virksomheter og privatpersoner - bønder, dyretransportører og slakteripersonale - overholder dyrevelferdsloven.
Denne boka presenterer resultatene fra et unikt forskningsprosjekt om virkninger av Mattilsynets virksomhet. Sentralt står spørsmålet om hva slags tilsyn som virker best. Er det hensiktsmessig å samle alle tilsynsoppgaver i én etat? Er næringen mottakelig for styring? Hvordan kan tilsynet bruke virkemidler - som veiledning, advarsler eller straff - på en hensiktsmessig måte?
Forvaltning av dyrevelferdsloven er knapt studert i Norge tidligere, og boka gir ny innsikt i utfordringer knyttet til dyrevelferdsforvaltningen. Boka retter seg særlig mot tilsynsforvaltningen og aktører innen næringer som håndterer dyr, men vil være interessant for alle som er opptatt av dyrevelferd eller av tilsynsvirksomhet generelt. Den er egnet for undervisningsformål på universitets- og høyskolenivå.
Kapittelforfatterne har bakgrunn fra veterinær- og husdyrfag, statsvitenskap, jus, sosiologi, sosialantropologi og inspeksjonsvirksomhet. Bokas redaktører er Stig S. Gezelius, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, og Frode Veggeland, professor ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Redaktørene har lang erfaring fra forskning på offentlig forvaltning og iverksetting av lovverk.
Omtale levert av Den norske Bokdatabasen® |
|
|