| Tittel: | Tvist vedrørende utbetaling av lønn for faktisk utført arbeid - AR-2022-31 : 28. september 2022 avsa Arbeidsretten dom | | Ansvar: | Landsorganisasjonen i Norge (LO) med Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) (Advokat Håkon Angell) mot 1. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), 2. Securitas AS (Advokat Silje Stadheim Almestrand) | | Materialtype: | Dom | | Signatur: | Arbeidsretten | | Utgitt: | Oslo : Arbeidsretten, 2022 | | Omfang: | 13 sider | | Emneord: | Arbeidsretten / Domsavgjørelser / Lønninger | | Stikkord: | AR-2017-25 (Nokas) / AR-2022-31 / Vekteroverenskomsten (2020-2022) § 2 - LO/Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO/NHO Service og handel | | Note: | Saksnummer 5/2022
| | Innhold: | Saken gjelder: Tvst vedrørende utbetaling av lønn for faktisk utført arbeid.
Dommere: Sundet, Bjurstrøm, Koslung, Solbakken, Schweigaard, Rasmussen, Hanasand
Notat: Avsluttet ved dom.
Status: Avgjort
Avgjørelsesdato: 28.09.22
Utgivers sammendrag:
Lønn – lønnssystem.
Etter Vekteroverenskomsten mellom LO/Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO/NHO Service og handel § 2 jf. AR-2017-25 (Nokas), skal vektere ha fast månedlig lønn. Overenskomsten åpner på nærmere vilkår for avlønning ut fra faktisk arbeidet tid for deltidsansatte med inntil 50 % stilling. Avlønning etter hovedregelen gjennomføres i praksis ved at årslønn fordeles på måneder. Dette gir en månedlig grunnlønn som inkluderer faste tillegg. Ved gjennomføring av streik i tariffrevisjonen for Vekteroverenskomsten i 2020, stoppet Securitas lønnsberegning fra det tidspunkt streiken ble iverksatt, og begynte beregningen fra den dagen arbeidet ble gjenopptatt. Denne beregningen ble gjort ved at månedslønn ble fordelt på antall virkedager i måneden, og ikke faktisk arbeidet tid før og etter streiken. Hvis vekteren hadde utført arbeid på lørdager og søndager, ble det betalt variable tillegg for disse dagene, men det ble ikke beregnet grunnlønn. Arbeidsretten kom enstemmig til at Vekteroverenskomsten § 2 ikke kunne tolkes slik at det gjaldt en generell plikt til å avlønne på grunnlag av faktisk arbeidet tid vet ethvert avbrudd i lønnsperioden. Arbeidsrettens flertall (4 dommere) kom til at det kunne gjelde unntak på grunnlag av en konkret vurdering av den samlede virkningen av avbruddet og ikke den enkelte lønnsavregning; de eksemplene på avregning som var fremlagt i saken ga ikke grunnlag for unntak. Mindretallet (3 dommere) la vekt på at forutsetningen for turnusordninger var at det samlet sett ville bli samsvar mellom arbeidstid og lønn; når denne forutsetningen sviktet, måtte det beregnes lønn på grunnlag av faktisk arbeidet tid.
|
|
|