Rettsinfo
  • Portal
  • Søk
    v
  • Min konto
  • Logg på
  • Marcdata
  • RIS
  • Referanse
Tittel:Dokumentoffentlighet i straffesaker : En utredning for Justis- og beredskapsdepartementet
Ansvar:Ragna Aarli
Forfatter:Aarli, Ragna
Materialtype:Elektronisk bok
Utgitt:Bergen : Universitetet i Bergen, 2021
Omfang:266 sider
Emneord:Innsyn / Komparativ rett / Lovgivning / Offentlighet / Saksbehandling / Straffeprosess / Strafferett
Stikkord:EMK - Artikkel 10 - Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter / EMK - Artikkel 8 - Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter / Forordning (EU) 2016/679 - Personvernforordningen (GDPR) / Grunnloven § 100 / Grunnloven § 102 / Grunnloven § 104 / HR-2013-641-A Treholt (Ytringsfriheten/informasjonsfriheten) / HR-2015-2536-A (Oslo legevakt-kjennelsen) / Rt-2013-374 Treholt (Ytringsfriheten/informasjonsfriheten) / Rt-2015-1467 (Oslo legevakt-kjennelsen) / Straffeprosessloven (1981) kap 4 a
Geografiske emneord:Danmark / Norge / Skandinavia / Sverige
Innhold:Rapportens sammendrag:
Oppdrag, tema og grunnlag for reformforslagene

Utredningen har kartlagt innholdet av regelverket om innsyn i straffesaksdokumenter for allmennheten og behovet for å endre dette. Formålet med regler om dokumentinnsyn for allmennheten er å føre kontroll med, og bygge tillit til, offentlig myndighetsutøvelse. Dette er særlig viktig på straffesaksfeltet der myndighetene har et maktmonopol.

Regelverket om allmennhetens rett til innsyn i straffesaker har ikke vært vesentlig endret på 20 år. Det er vid adgang til dokumentinnsyn for allmennheten i sivile saker og i forvaltningsprosesser, men retten til dokumentinnsyn i straffesaker er svært begrenset. Spørsmål om behov for utvidet rett til innsyn har vært reist både av pressen og av straffeprosessutvalget i NOU 2016: 24 (s. 252).

Reglene som drøftes i utredningen skal virke i et samfunn der politi, påtalemyndighet og domstoler nyter høy tillit. I nordiske land er det sterk tradisjon for å benytte dokumentoffentlighet som virkemiddel til å opprettholde tilliten til myndighetene. Det er primært dansk og svensk rett som er benyttet som sammenlikningsgrunnlag i drøftelsene av reformforslag i denne utredningen. De folkerettslige forpliktelsene på saksfeltet er i det alt vesentlige felles for Norge, Danmark og Sverige selv om Norge ikke er medlem av EU. Reglene som er utformet på bakgrunn av sammenlikninger med dansk og svensk rett, ivaretar også de folkerettslige forpliktelsene som gjelder for Norge.

Vedlegg:- Rettsinfo.no
- Hos utgiver