Rettsinfo
  • Portal
  • Søk
    v
  • Min konto
  • Logg på
  • Marcdata
  • RIS
  • Referanse
Tittel:Elektroniske signaturer og avtalebinding
Ansvar:Line Utne Norland og Marte Eidsand Kjørven
Forfatter:Norland, Line Utne / Kjørven, Marte Eidsand
Materialtype:Bokkapittel
Utgitt:Oslo : Karnov Group Norway, 2022
ISBN/ISSN:978-82-93816-31-7
Emneord:Avtalerett / Digitale signaturer
Stikkord:Forordning (EU) nr. 910/2014 - eIDAS-forordningen transaksjoner basert på eID / Forordning (EU) nr. 910/2014 - Artikkel 25 - eIDAS-forordningen transaksjoner basert på eID / HR-2020-2021-A
Note:Artikkelen bygger på Line Utne Norlands masteroppgave "Avtalebinding ved misbruk av elektroniske signaturer" (2021). Avhandlingen er publisert i Jussbuss' stensilserie nr. 152. Artikkelen inneholder en omskrevet og bearbeidet drøftelse av utvalgte problemstillinger fra avhandlingen. Blant annet er nyere praksis fra Högsta domstolen i Sverige og Højesteret i Danmark, som har kommet til etter at avhandlingen ble levert, inkludert. Andre problemstillinger fra avhandlingen er utelatt fra eller forkortet i artikkelen. Dette gjelder blant annet en analyse av juridisk teori for å undersøke spørsmålet om hvorvidt uaktsomhet kan føre til avtalerettslig binding, og spørsmålet om binding kan oppstå ved etterfølgende godkjennelse av en ugyldig disposisjon. For en drøftelse av disse vises det til avhandlingen.

Innhold:Innledning
Måten vi inngår avtaler på, har endret seg i takt med digitaliseringen av samfunnet, og mange avtaler inngås i dag ved bruk av elektronisk signering. I denne artikkelen​ skal vi undersøke hvilken betydning disse endringene har for regler om avtaleinngåelse og ugyldighet, og se nærmere på spørsmålet om i hvilken utstrekning en avtale som er signert elektronisk av en tredjeperson, er bindende for den såkalte pseudounderskriveren (innehaveren av den elektroniske signaturen).

Digitalisering medfører store effektivitetsgevinster, men innebærer også potensial for misbruk. Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) har i samarbeid med skatteetaten de siste elleve årene gjennomført årlige undersøkelser av hvor mange som utsettes for ID-tyveri. Undersøkelsen fra 2022 viste at ca. 150 000 nordmenn hadde blitt utsatt for ID-tyveri de to siste årene.
Del av verk:Bruk og misbruk av elektronisk identifikasjon

Ekstern:Oppslag i Oria
Vedlegg:- Lovdata Pro
- Hos utgiver - avhandlingen