| Innhold: | Forord
Sivilombudet uttaler seg ofte i saker som gjelder forvaltningens begrunnelsesplikt. Ombudet er kontrollorgan for alle deler av offentlig forvaltning, og har god oversikt over hvordan begrunnelser gis på tvers avorganer og sektorer.
Begrunnelsesplikten er en viktig rettssikkerhetsmekanisme. Plikten til å begrunne et vedtak bygger særlig på to hensyn: For det første vil en begrunnelse gjøre det mulig for de som berøres av et vedtak å forstå vedtaket, og vurdere om en klage er aktuelt. For det andre kan begrunnelsesplikten virke bevisstgjørende for den som fatter vedtaket, og dermed kunne bidra til riktige vedtak. I tillegg kan gode begrunnelser bidra til enhetlig og konsekvent praksis.
De siste tiårene har rettspraksis utviklet kravet til begrunnelse i ganske stor utstrekning. På flere punkter er kravet til begrunnelse gradvis blitt skjerpet. Ut over dette er det likevel få andre rettskilder enn Sivilombudets uttalelser som belyser de ulike sidene ved begrunnelsesplikten. Uttalelsene fra Sivilombudet er derfor et viktig verktøy for å vise hvilke feil som oftest begås eller hvilke misforståelser som er vanligst på tvers av forvaltningen.
I dette veiledningsheftet har vi oppsummert både rettspraksis og uttalelser fra Sivilombudet for å forklare hvilke krav som stilles til begrunnelser. Vi viser også fortløpende til ombudets uttalelser som illustrasjon på hva som kreves av begrunnelser i konkrete situasjoner.
Innledningsvis forklarer vi hvorfor det er et krav til begrunnelse. Deretter belyses når forvaltningen plikter å gi begrunnelser. Mest plass i veilederen er dedikert til en gjennomgang av hva en begrunnelse skal inneholde. I denne delen går vi gjennom hvilke minimumskrav til begrunnelse som finnes og hvilke deler av et vedtak som skal begrunnes. Her forklarer vi også hvordan begrunnelsesplikten kan variere ut fra hva slags vedtak det dreier seg om og hvilke konsekvenser dette har for hvordan forvaltningen skal begrunne sine vedtak. Til slutt har vi laget en rekke spørsmål som kan fungere som en sjekkliste når man arbeider med en begrunnelse.
Vi håper at denne veilederen kan være nyttig, både som oppslagsverk for den enkelte saksbehandler som må begrunne et vedtak, og for forvaltningsorganers generelle arbeid med å forbedre kvaliteten på sine begrunnelser. Vi håper også at veilederen kan være til hjelp for den som har fått et vedtak fra forvaltningen og lurer på om begrunnelsen er god nok.
Hanne Harlem, sivilombud
Hvorfor skal vedtak begrunnes?
Det er særlig to hovedgrunner til at vedtak skal begrunnes.
For det første skal partene i saken kunne forstå og settes i stand til å vurdere om man vil godta avgjørelsen eller om det er grunn til å be om omgjøring, klage til overordnet organ, eller bringe vedtaket inn for domstolene.
For det andre tilsier en god og effektiv forvaltning at vedtak skal begrunnes, og at begrunnelsen oppfyller visse standarder. Gode begrunnelser bidrar til riktige og gode vedtak, effektiv overprøving, likebehandling av saker og god veiledning for senere saker. Gode begrunnelser vil normalt også bidra til større tillit til forvaltningen.
Hvis et vedtak ikke er tilstrekkelig begrunnet, vil dette kunne utgjøre en saksbehandlingsfeil ved vedtaket. Manglende begrunnelse kan også tyde på at det er feil ved vedtakets utfall og gjøre det vanskelig for klageinstansen eller domstolene å overprøve vedtaket.
Når skal forvaltningen gi begrunnelse?
Hovedregel: Enkeltvedtak skal begrunnes
De generelle kravene til begrunnelse følger av forvaltningsloven § 24 og § 25.
(Sivilombudets sammendrag)
Nøkkelord: Veileder, vedtak, enkeltvedtak |