Tittel: | Erstatningskrav mot Skatteetaten var foreldet - HR-2023-877-A, (sak nr. 22-109945SIV-HRET) : 10. mai 2023 avsa Høyesterett dom | Ansvar: | A, B (advokat Henning Rosenlund Wahlen) mot Staten v/Skattedirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat Håkon Christian Nyhus) | Materialtype: | Dom | Signatur: | Høyesterett | Utgitt: | Oslo : Høyesterett, 2023 | Omfang: | 18 sider | Emneord: | Foreldelse / Høyesterettsdom | Stikkord: | Foreldelsesloven (1979) § 9 / HR-2023-877-A | Note: | Sivil sak, anke over dom. | Innhold: | Fra dommen: Sakens spørsmål og bakgrunn (2) Saken gjelder foreldelse av krav om erstatning fra staten ved Skattedirektoratet for uriktig myndighetsutøvelse. Hovedspørsmålet er om fristen etter foreldelsesloven § 9 nr. 1 første punktum starter å løpe før den underliggende forvaltningssaken er endelig avgjort. (3) De ankende parter, A og B, tilbød finanstjenester til kunder. I 2005 innledet de et samarbeid med Estructura AS, som var utbygger av prosjektet Seljehagen med 27 leiligheter. A og B garanterte for oppgjør av kjøpesummen for leiligheter mot et honorar på 8,25 prosent av salgssummen....
Høyesteretts sammendrag: To menn med enkeltpersonforetak ble i 2011 ilagt merverdiavgift og tilleggsavgift for deler av virksomheten sin. Disse vedtakene ble påklaget og senere opphevet. I 2015 ble så de to skattyternes ligninger for 2009 endret. Også disse vedtakene ble opphevet etter klage. Skattyterne reiste søksmål mot staten med krav om erstatning for erstatningsbetingende myndighetsutøvelse. Staten anførte at erstatningskravene var foreldet og har nå fått medhold i Høyesterett.
Hovedspørsmålet i saken var om foreldelsesfristen for krav mot det offentlige på grunnlag av forvaltningsvedtak først begynner å løpe når forvaltningsklagen er avgjort.
Høyesterett svarte at det ikke kan oppstilles et slikt generelt utgangspunkt. Det følger av foreldelsesloven § 9 nr. 1 første punktum at foreldelsesfristen på tre år begynner å løpe fra det tidspunktet skadelidte fikk eller burde skaffet seg «nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige». Verken ordlyden eller andre rettskilder gir grunnlag for å gjøre noe generelt unntak fra dette. Det avgjørende er dermed om skadelidte etter en konkret vurdering har den kunnskapen som loven krever. Høyesterett kom til at de to skattyterne hadde hatt nødvendig kunnskap om alle betingelser for erstatningsansvar i mer enn tre år før stevningen som avbrøt fristen, ble satt fram. Det gjaldt selv om klagesakene som gjaldt ligningsvedtakene, var avgjort for mindre enn tre år siden.
En dommer dissenterte og mente at foreldelsesfristen for erstatningskrav mot det offentlige basert på et ugyldig forvaltningsvedtak som utgangspunkt ikke begynner å løpe før det er truffet vedtak i klagesaken. I dette tilfellet medførte det at kravet basert på ligningsvedtaket ikke var foreldet.
Avgjørelsen avklarer at det avgjørende for spørsmålet om foreldelsesfristens utgangspunkt også ved krav om erstatning fra det offentlige basert på uriktig myndighetsutøvelse, er når den skadelidte etter en konkret vurdering har den nødvendige kunnskapen om skaden og den ansvarlige.
Rettsområde: Foreldelse. Foreldelsesloven § 9 nr. 1 første punktum. Nøkkelavsnitt: 58–62 Dommere: Indreberg, Kallerud, Bergh, Høgetveit Berg og kst. dommer Remen (Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.)
|
|
|