Rettsinfo
  • Portal
  • Søk
    v
  • Min konto
  • Logg på
  • Marcdata
  • RIS
  • Referanse
Tittel:Avklaring av kravene til rettslig prøving i saker om brudd på besøksforbud - HR-2023-2224-A, (sak nr. 23-116220STR-HRET) : 23. november 2023 avsa Høyesterett dom
Ansvar:Påtalemyndigheten (førstestatsadvokat Thomas Frøberg) mot A (advokat Geir Jøsendal)
Materialtype:Dom
Signatur:Høyesterett
Utgitt:Oslo : Høyesterett, 2023
Omfang:13 sider
Emneord:Høyesterettsdom / Straffeprosess
Stikkord:EMK - Artikkel 8 - Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter / HR-2023-2224 / Straffeprosessloven (1981) § 170 a / Straffeprosessloven (1981) § 222a
Note:Straffesak, anke over dom.
Innhold:En mann ble ilagt besøksforbud overfor en kvinne som var lett psykisk utviklingshemmet, hadde rusproblemer og psykiske problemer og som bodde i et kommunalt døgnbemannet bofellesskap. De hadde et kjæresteforhold, og kvinnen ønsket ikke selv besøksforbud. Besøksforbudet ble derfor ilagt av allmenne hensyn, for å beskytte kvinnen, blant annet mot utnyttelse. Besøksforbudet ble brakt inn for retten, som opprettholdt forbudet. Mannen brøt forbudet, og ble i tingretten dømt for overtredelsene. Lagmannsretten opphevde dommen, fordi tingretten ikke hadde vurdert besøksforbudet i lys av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 om retten til privatliv.

Spørsmålet for Høyesterett var om og i hvilken grad retten i en straffesak om brudd på besøksforbud skal foreta en ny prøving av grunnlaget for forbudet, når dette tidligere er fastsatt ved kjennelse av retten.

Høyesterett kom til at retten i straffesaken skal legge kjennelsen om besøksforbud til grunn, såfremt avgjørelsen ikke lider av så alvorlige feil at den er en nullitet, og såfremt forholdet til EMK er vurdert på en forsvarlig måte.

Det er et krav etter EMK at det foreligger et effektivt rettsmiddel for prøving av om det foreligger konvensjonsstrid. Dersom et besøksforbud har vært gjenstand for rettslig behandling, vil dette kravet i utgangspunktet være oppfylt. De kravene som straffeprosessloven stiller for ileggelse av besøksforbud, tar opp i seg kravene etter EMK. Det kreves derfor i utgangspunktet ikke en ny prøving i straffesaken. Straffeloven § 168 som setter straff for overtredelse av besøksforbud, skal blant annet ivareta hensynet til respekt for rettsavgjørelser. Det er da tilstrekkelig at det ved ileggelsen av forbudet er foretatt en forsvarlig vurdering av forholdet til EMK, for at brudd på besøksforbudet kan straffes.

En dommer dissenterte, og la til grunn at det ikke gjelder noen begrensninger i kompetansen til å prøve besøksforbudet opp mot EMK i straffesaken.

Dommen har betydning for den prøvingen retten i straffesaken skal foreta av et besøksforbud som tidligere har vært gjenstand for rettslig behandling.

Rettsområde: Straffeprosess, besøksforbud. Straffeprosessloven § 222 a og § 170 a, EMK artikkel 8.
Nøkkelavsnitt: 47-52.
Dommere: Webster, Matheson, Ringnes, Steinsvik, Hellerslia
(Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.)

Vedlegg:- Rettsinfo.no