| Tittel: | Rett til asyl for vernepliktig soldat fra Syria – lagmannsrettens dom oppheves - HR-2023-2351-A, (sak nr. 23-026128SIV-HRET) : 12. desember 2023 avsa Høyesterett dom | | Ansvar: | Staten v/Utlendingsnemnda (Regjeringsadvokaten v/advokat Henrik Vaaler) mot A (advokat Karsten Alexander Anfinsen) | | Materialtype: | Dom | | Signatur: | Høyesterett | | Utgitt: | Oslo : Høyesterett, 2023 | | Omfang: | 14 sider | | Emneord: | Asyl / Flyktninger / Høyesterettsdom | | Stikkord: | Flyktningkonvensjonen FN (1951) Artikkel 1 F / HR-2023-2351-A / Utlendingsloven (2008) § 31 | | Note: | Sivil sak, anke over dom. | | Innhold: | En nå 32 år gammel asylsøker hadde utført vernepliktig tjeneste i Bashar al-Assad regimets væpnede styrker i Syria og hadde etter ordre deltatt i aksjoner for å slå ned demonstrasjonene etter «den arabiske våren» i 2011. Han hadde deltatt ved husundersøkelser – «razziaer» – hvor opposisjonelle ble pågrepet og overlevert til sikkerhetsstyrkene. De pågrepne hadde senere blitt utsatt for tortur og drap. Dette kjente han til.
Asylsøkeren hadde i utgangspunktet rett til å bli anerkjent som flyktning, fordi han risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet. Likevel ble asyl nektet, fordi utlendingsmyndighetene mente at han hadde gjort seg skyldig i medvirkning til en alvorlig ikke-politisk forbrytelse utenfor Norge.
Lagmannsretten opphevet Utlendingsnemndas vedtak. Den bygget på at medvirkningshandlingene måtte ha medført en forskjell i hovedgjerningene, noe de etter rettens syn ikke gjorde.
Spørsmålet for Høyesterett var om vurderingen av om det foreligger medvirkning til «alvorlig ikke-politisk forbrytelse» skal skje etter norsk strafferett eller internasjonale normer. I tillegg var spørsmålet hvor terskelen for medvirkningsansvar ligger når det er snakk om å utelukke fra flyktningstatus.
Høyesterett kom til at spørsmålet skal vurderes etter internasjonale normer, basert særlig på flyktningkonvensjonen og retningslinjer fra FNs høykommissær for flyktninger. Det er viktig at asylreglene praktiseres likt i medlemsstatene.
Videre kom Høyesterett til at den aktuelle deltakelsen i pågripelse og overlevering av personer som risikerte å bli utsatt for tortur og drap, etter flyktningkonvensjonen objektivt sett er tilstrekkelig til å anses som medvirkning. Det er ikke et vilkår at handlingene måtte ha medført en forskjell i hovedgjerningene. Lagmannsrettens dom blir derfor opphevet. Lagmannsretten må, i lys av Høyesteretts rettsforståelse, nå ta stilling til de øvrige elementene i vurderingen av om det er grunnlag for utelukkelse, herunder asylsøkerens subjektive skyld på tiden for handlingene, og betydningen av de truslene han var utsatt for og øvrige relevante omstendigheter.
Dommen klargjør hvor terskelen for å nekte asyl på grunn av deltakelse i væpnede styrker som har begått overgrep i utlandet, ligger.
Rettsområde: Flyktningrett, utlendingsloven § 31 første ledd bokstav b, flyktningkonvensjonen artikkel 1F.
Nøkkelavsnitt: 73, 85, 96-97
Dommere: Øie, Matheson, Ringnes, Høgetveit Berg, Stenvik
(Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.)
|
|
|