| Tittel: | Avklaring av straffenivået for «villmannskjøring» med alvorlig personskade - HR-2024-431-A, (sak nr. 23-172293STR-HRET) : 29. februar 2024 avsa Høyesterett dom | | Ansvar: | A (advokat Øystein Ola Storrvik) motPåtalemyndigheten (statsadvokat Hulda Olsen Karlsdottir), B (bistandsadvokat Christian Lundin) | | Materialtype: | Dom | | Signatur: | Høyesterett | | Utgitt: | Oslo : Høyesterett, 2024 | | Omfang: | 12 sider | | Emneord: | Barneverns- og helsenemnda / Erstatningsrett / Fosterhjem / Høyesterettsdom / Omsorgsovertakelse / Strafferett / Trafikkregler / Ulykke / Vegtrafikkrett | | Stikkord: | HR-2024-431-A / Skadeserstatningsloven (1969) § 3-5 / Straffeloven (2005) § 280 / Vegtrafikkloven (1965) § 31 | | Note: | Straffesak, anke over dom. | | Innhold: | I svært høy hastighet – rundt 200 km/t – kjørte en 21 år gammel mann gjennom en tunnel i en 90-sone på E6 sør for Oslo. Det var lørdag ettermiddag og tett trafikk. Han foretok flere forbikjøringer i høyre felt. Da en bil foran ham skiftet fra midtre til høyre felt, klarte han ikke å bremse eller svinge unna. Sammenstøtet var voldsomt. Føreren av den andre bilen ble lam for livet og bundet til rullestol.
Hovedspørsmålet for Høyesterett var hva som er riktig straff for bevisste og grovt uaktsomme trafikkovertredelser som fører til alvorlige personskader. Tingretten og lagmannsretten hadde i denne saken lagt seg på helt forskjellige nivåer. De hadde også tilkjent svært ulike beløp i oppreisningserstatning til den skadde.
Høyesterett har kommet til at riktig straff er fengsel i 1 år og 8 måneder, og at oppreisningen settes til 450 000 kroner.
Høyesterett fremhever at saken skiller seg fra de fleste andre trafikkovertredelser med personskade, fordi uaktsomheten var bevisst og kjøringen særlig farlig. Ved så høy fart forsvinner nærmest de sikkerhetsmarginene som normalt setter en sjåfør i stand til å takle forstyrrelser og overraskende hendelser i trafikken. De ulovlige forbikjøringene og trafikkbildet ellers bidro til den spesielt høye risikoen for ulykker. Allmennpreventive hensyn tilsier at det reageres strengt.
Utgangspunktet for straffen på fengsel i 1 år og 8 måneder er en høyesterettsdom fra 2009, hvor det sies at riktig straffenivå for graverende kjøring med dødsfølge er fengsel i 2 år og 6 måneder. Selv om kroppsskaden i denne saken er meget betydelig, må straffen settes lavere enn om ulykken hadde vært dødelig. Det var ikke påvist for Høyesterett at villmannskjøring utgjør et større samfunnsproblem i dag enn i 2009. Dermed var det ikke grunnlag for å heve straffenivået ytterligere.
Et mindretall på én dommer mener oppreisningserstatningen skal settes til 250 000 kroner. Det er særlig vist til at straff og oppreisning må stå i et rimelig forhold til hverandre, og til at det ikke er grunn til å gi høyere erstatning enn det mindretallet mener følger av rettspraksis.
Rettsområde: Strafferett. Straffeloven § 280. Erstatningsrett. Skadeserstatningsloven § 3 5.
Nøkkelavsnitt: 26, 30 og 42
Dommere: Matheson, Noer, Bergsjø, Sæther og Stenvik
(Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.)
|
|
|