Tittel: | Feil rettsanvendelse i ekspropriasjonssak i Ås - HR-2024-967-A, (sak nr. 23-164015SIV-HRET) : 28. mai 2024 avsa Høyesterett dom | Ansvar: | Staten v/Samferdselsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Elisabeth Sawkins Eikeland) mot A, B, C, D (advokat Tor Gresseth). Norskog (partshjelper), Norges Bondelag (partshjelper), Norges Skogeierforbund (partshjelper) (advokat Magnus Dæhlin) | Materialtype: | Dom | Signatur: | Høyesterett | Utgitt: | Oslo : Høyesterett, 2024 | Omfang: | 10 sider | Emneord: | Ekspropriasjon / Ekspropriasjonsrett / Høyesterettsdom | Stikkord: | Ekspropriasjonserstatningslova (1984) § 6 / HR-2024-967-A | Geografiske emneord: | Ås | Note: | Sivil sak, anke over Borgarting lagmannsretts overskjønn. | Innhold: | Statens vegvesen skal bygge ny E18 mellom Vinterbro og Retvet, og det er vedtatt ekspropriasjon av flere eiendommer, blant annet deler av tre landbrukseiendommer i Ås.
Staten og eierne av eiendommene er enige om at det er bruksverdien som skal erstattes, men er uenige om hvilken kapitaliseringsrente som skal anvendes ved utmålingen. Kapitaliseringsrenten skal ta hensyn til fordelen ved at fremtidige inntekter erstattes med et engangsbeløp.
En normalrentesats på 4 prosent er i rettspraksis lagt til grunn både ved utmåling av erstatning ved personskade og ved ekspropriasjon. I 2022 ble det bestemt i forskrift at kapitaliseringsrenten ved erstatning for personskade er 2,5 prosent i stedet for 4 prosent. En lavere rentesats er gunstig for den som mottar erstatning. Vedtakelsen av forskriften reiser spørsmål om satsen på 2,5 prosent nå også gjelder ved ekspropriasjon, slik at rentesatsen fortsatt er den samme i de to sakstypene.
Lagmannsretten hadde i ekspropriasjonssaken brukt rentesatsen i den nye forskriften, men Høyesterett har kommet til at rettsanvendelsen er feil.
Lagmannsretten bygde på at forskriften reflekterer et endret rentenivå i samfunnet, og at dette hensynet også gjør seg gjeldende i ekspropriasjonssaker. Det ble også pekt på at det i rettspraksis brukes den samme kapitaliseringsrenten ved personskade og ved ekspropriasjon.
Ut fra forarbeidene til forskriftshjemmelen og selve forskriften konkluderer Høyesterett med at den lavere rentesatsen for erstatning ved personskade ikke skyldes renteendringer, men mindre strenge forventninger til hvordan den skadelidte begrenser sitt tap ved å investere engangsbeløpet (tapsbegrensningsplikten). Lagmannsretten hadde ikke vurdert om dette hensynet også gjør seg gjeldende ved ekspropriasjon. Lagmannsretten må derfor behandle skjønnsspørsmålet på nytt.
Rettsområde: Ekspropriasjonsrett, ekspropriasjonserstatningsloven § 6. Nøkkelavsnitt: 44, 48-49, 52-53 Dommere: Øie, Bull, Bergh, Østensen Berglund og Sæther (Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.)
|
|
|