Rettsinfo
  • Portal
  • Søk
    v
  • Min konto
  • Logg på
  • Marcdata
  • RIS
  • Referanse
Tittel:Mann straffes for ikke å ha fulgt pålegg om karantenehotell - HR-2024-1107-A, (sak nr. 22-152518STR-HRET) : 21. juni 2024 avsa Høyesterett dom
Ansvar:A (advokat John Christian Elden) mot Påtalemyndigheten (statsadvokat Alf Butenschøn Skre).
Materialtype:Dom
Signatur:Høyesterett
Utgitt:Oslo : Høyesterett, 2024
Omfang:22 sider
Emneord:EØS / Høyesterettsdom / Karantene / Korona - COVID-19 / Menneskerettigheter / Strafferett
Stikkord:Direktiv 2004/38/EF - Artikkel 7 - Unionsborgerdirektivet - Oppholdsrettsdirektivet / EMK - Artikkel 7 - Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter / EMK - Artikkel 8 - Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter / HR-2024-1107-A / HR-2024-1109-A / HR-2024-1110-A / Smittevernloven (1994) § 1-5 / Tvisteloven (2005) § 30-13
Note:Straffesak, anke over Eidsivating lagmannsretts dom.

Møter i saken etter analogi fra tvisteloven § 30-13:
Staten v/Justis- og beredskapsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Kristin Hallsjø Aarvik)
Innhold:Høyesterett har avsagt dom i tre saker (HR-2024-1107-A, HR-2024-1109-A og HR-2024-1110-A) om gyldigheten av ulike smitteverntiltak under covid-19-pandemien. I alle sakene var det spørsmål om straff for brudd på forskriftsbestemmelser som gjaldt ved innreise til Norge under pandemien. Det er i slike tilfeller et vilkår for straff at forskriftsbestemmelsene er gyldige, det vil si at de ikke er strid med lov, Grunnloven eller internasjonale forpliktelser som er gjort til norsk lov.

En svensk mann bosatt i Innlandet fylke kom i mai 2021 tilbake til Norge etter å ha besøkt familie i Sverige. På grensen fikk han pålegg om å oppholde seg på karantenehotell i ti dager, men valgte å dra hjem for å gjennomføre karantenen der. Han ble dømt til å betale en bot på 24 000 kroner både i tingretten og lagmannsretten. Spørsmålet for Høyesterett var om mannen måtte frifinnes fordi bestemmelsen om plikt til karantenehotell var ugyldig.

Høyesterett kommer i dommen til at forskriftsbestemmelsen var gyldig, og at mannen kan straffes. Vilkårene for smitteverntiltak i smittevernloven § 1-5 var oppfylt. Straff er ikke i strid med kravet om en klar lovhjemmel, og mannens rett til privatliv og familieliv krenkes ikke ved at han straffes. EØS-rettens bestemmelser om retten til fri bevegelighet er heller ikke til hinder for straff.

Rettsområde: Strafferett, smittevernlovgivning, menneskerettigheter og EØS-rett. Smittevernloven § 1-5, EMK artikkel 7 og 8, unionsborgerdirektivet artikkel 7 nr. 1 og 30−31
Nøkkelavsnitt: 60−61, 69, 79, 83−84, 86, 98−101, 113, 117, 124, 126, 128, 130
Dommere: Matheson, Falkanger, Bergsjø, Sæther, Hellerslia
(Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.)

Vedlegg:- Rettsinfo.no