| Tittel: | Mann frifinnes for brudd på dyrevelferdsloven fordi straffansvaret er foreldet - HR-2024-1192-A, (sak nr. 24-018995STR-HRET) : 27. juni 2024 avsa Høyesterett dom | | Ansvar: | A (advokat John Christian Elden) mot Påtalemyndigheten (statsadvokat Erik Førde) | | Materialtype: | Dom | | Signatur: | Høyesterett | | Utgitt: | Oslo : Høyesterett, 2024 | | Omfang: | 9 sider | | Emneord: | Dyrevelferd / Dyrevelferdsrett / Foreldelse / Høyesterettsdom / Straff | | Stikkord: | Dyrevelferdsloven (2009) § 37 / HR-2024-1192-A / Straffeloven (2005) § 86 | | Note: | Straffesak, anke over Eidsivating lagmannsretts dom. | | Innhold: | En mann som var ilagt forbud mot å ha ansvar for dyr, ble i lagmannsretten idømt en bot på 15 000 kroner for å ha brutt forbudet. Høyesterett har kommet til at straffansvaret var foreldet, og mannen frifinnes.
Saken reiste spørsmål om hvilken av de to strafferammene i dyrevelferdsloven § 37 som gjelder ved beregningen av foreldelsesfristen. Dersom den ordinære strafferammen legges grunn, er foreldelse inntrådt. Hvis derimot den høyere strafferammen for grove overtredelser er avgjørende, er forholdet ikke foreldet.
Som hovedregel bestemmer den høyeste generelle strafferammen foreldelsesfristen, men dette kan stille seg annerledes etter en konkret vurdering. I saken her ga forarbeidene holdepunkter for at den laveste strafferammen måtte legges til grunn. Uttalelsene i forarbeidene handlet direkte om hvem som har påtalekompetanse, men Høyesterett kom til at uttalelsene også har betydning for spørsmålet om foreldelse.
Dommen gir veiledning om bortfall av straff på grunn av foreldelse.
Rettsområde: Foreldelse av straffansvar, straffeloven § 86, dyrevelferdsloven § 37
Nøkkelavsnitt: 31, 40–44
Dommere: Øie, Falkanger, Berglund, Høgetveit Berg, Sæther
(Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.)
|
|
|