Tittel: | Fastsettelse av straff når en forvaringsdømt begår nye straffbare handlinger - HR-2024-1194-A, (sak nr. 24-031235STR-HRET) : 27. juni 2024 avsa Høyesterett dom | Ansvar: | A (advokat Steinar Jacob Thomassen) mot Påtalemyndigheten (statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås) | Materialtype: | Dom | Signatur: | Høyesterett | Utgitt: | Oslo : Høyesterett, 2024 | Omfang: | 8 sider | Emneord: | Forvaring / Høyesterettsdom / Mishandling / Strafferett / Straffeutmåling / Voldtekt | Stikkord: | HR-2024-1194-A | Note: | Straffesak anke over Borgarting lagmannsretts dom. | Innhold: | En mann ble i 2021 dømt til forvaring med en tidsramme på 9 år og en minstetid på 6 år for blant annet voldtekt og grov mishandling i nære relasjoner. Mens mannen fortsatt satt i varetekt – før soningen av forvaringsdommen var påbegynt – begikk han nye alvorlige straffbare handlinger. Spørsmålet i saken er hvordan straffereaksjonen skal fastsettes i et slikt tilfelle.
De nye handlingene besto i frihetsberøvelse og trusler. Tingretten og lagmannsretten bygde på at disse handlingene isolert sett ville gitt grunnlag for en straff på fengsel i omkring 1 og 6 måneder. Dette er etter Høyesteretts syn ikke for strengt.
Høyesterett er også enig med de øvrige instansene i at det er grunnlag for å fastsette en ny, felles forvaringsstraff. Adgangen til dette må følge av straffelovens system, selv om det ikke finnes bestemmelser som direkte regulerer spørsmålet.
Ut fra de alminnelige prinsippene for fastsettelse av forvaringsstraff må tidsrammen i dette tilfellet settes til 10 år og 6 måneder og minstetiden til 7 år. Den konkrete fastsettelsen i domsslutningen må likevel ta hensyn til den delen av forvaringsdommen som nå er sonet, samt tiden som er utholdt i varetektsfengsel.
Dommen avklarer reaksjonen når en forvaringsdømt begår nye straffbare handlinger.
Nøkkelavsnitt: 32, 37, 42, 44, 48 Rettsområde: Strafferett. Straffutmåling. Forvaring Dommere: Øie, Bergsjø, Bergh, Østensen Berglund, Steinsvik (Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.)
|
|
|