| Tittel: | Statsforvalteren i Trøndelags begrunnelse og klagebehandling i sak om tvangsmedisinering - (2024/1661) : 16. august 2024 uttalte Sivilombudet | | Materialtype: | Dom | | Signatur: | Sivilombudet | | Utgitt: | Oslo : Sivilombudet, 2024 | | Omfang: | 11 sider | | Emneord: | Medisin / Sivilombudet / Tvang / Uttalelser | | Stikkord: | Forvaltningsloven (1967) § 34 / Psykisk helsevernloven (1999) § 4-4 / SOM-2024-1661 | | Geografiske emneord: | Trøndelag | | Note: |
| | Innhold: | Saken gjelder Statsforvalteren i Trøndelags vedtak om tvangsmedisinering. Statsforvalterens begrunnelse for at vilkåret om «stor sannsynlighet» for vesentlig positiv effekt av medisineringen er oppfylt, er ikke i tråd med forvaltningslovens eller psykisk helsevernlovens krav. Det fremgår heller ikke av vedtaket at lovens vilkår om at den gunstige virkningen klart må oppveie ulempene, er vurdert. Dette er også i strid med forvaltningslovens og psykisk helsevernlovens krav til begrunnelse. Videre har ikke Statsforvalteren foretatt en reell og selvstendig vurdering av om den gunstige virkningen klart oppveier ulempene, slik forvaltningsloven § 34 andre ledd forutsetter. Statsforvalteren har heller ikke vist i vedtaket at de har vurdert synspunktene i klagen, slik klageinstansen er pliktig til etter samme bestemmelse. Ettersom vedtakets virkningstid var passert på tidspunktet for ombudets uttalelse, var det ikke grunn til å be Statsforvalteren om å behandle saken på nytt. Ombudet ba imidlertid Statsforvalteren merke seg ombudets syn, slik det kommer til uttrykk i denne og tidligere uttalelser om tvangsmedisinering, og at dette legges til grunn ved behandlingen av fremtidige saker.
Sakens bakgrunn
Statsforvalteren i Trøndelag stadfestet 25. mars 2024 vedtak fra St. Olavs hospital HF om tvungen behandling av A (heretter klageren) med det antipsykotiske legemiddelet Olanzapine, alternativt perfenazin (Trilafon), jf. psykisk helsevernloven (phvl.) § 4-4.
(Sivilombudets sammendrag) |
|
|