| Tittel: | Pålegg om omvendt voldsalarm var i strid med Grunnloven - HR-2024-1737-A, (sak nr. 24-102963STR-HRET) : 27. september 2024 avsa Høyesterett dom | | Ansvar: | I. Påtalemyndigheten (kst. statsadvokat Mads Fredrik Baardseth) mot A (advokat Mathias Vellesen). II. B (advokat Therese Lohne Boehlke) mot A (advokat Mathias Vellesen) | | Materialtype: | Dom | | Signatur: | Høyesterett | | Utgitt: | Oslo : Høyesterett, 2024 | | Omfang: | 15 sider | | Emneord: | Høyesterettsdom / Strafferett / Tvang / Vold | | Stikkord: | Grunnloven § 97 / HR-2024-1737-A / Straffeprosessloven (1981) § 222g | | Note: | Straffesak, anke over Eidsivating lagmannsretts kjennelse 24. juni 2024. | | Innhold: | I april 2024 fikk påtalemyndigheten lovhjemmel til å pålegge omvendt voldsalarm (elektronisk kontroll) overfor personer som mistenkes for å ha brutt et besøksforbud. En kvinne ble senere samme måned ilagt slik kontroll basert på mistanke om brudd på besøksforbud som hadde skjedd før loven trådte i kraft.
Høyesterett har kommet til at dette er i strid med Grunnloven § 97, som verner borgerne mot å gi lover tilbakevirkende kraft.
Høyesterett viser til at omvendt voldsalarm er et tvangsmiddel som griper inn i individenes frihet, og hvor Grunnlovens gjennomslagskraft derfor er betydelig. Inngrepet innebærer at personen forbys å bevege seg inn i et eller flere geografiske områder, i denne saken et område på nesten 200 kvadratkilometer og som også inkluderer det meste av Oslo sentrum.
De tidligere bruddene på besøksforbudet er et nødvendig vilkår med stor betydning for pålegget om omvendt voldsalarm. Da bruddene på besøksforbudet skjedde, kunne ikke kvinnen forutse at overtredelsene ville kunne medføre omvendt voldsalarm. Høyesterett mener derfor at det kreves sterke samfunnsmessige hensyn for å tillate tilbakevirkning.
Selv om innføringen av bestemmelsen om omvendt voldsalarm var begrunnet i tungtveiende samfunnsmessige hensyn, kan ikke dette begrunne at bestemmelsen gis tilbakevirkende kraft. De sterke samfunnsmessige hensynene må være knyttet til behovet for tilbakevirkning, og ikke til den generelle begrunnelsen for bestemmelsen.
Konsekvensen av at brudd på besøksforbud som skjedde før lovendringen trådte i kraft ikke kan tas i betraktning, er at det vil ta noe lenger tid før den nye bestemmelsen får full effekt. Dette kan likevel ikke være avgjørende når lovendringen i betydelig grad utvider adgangen til å bruke et inngripende tvangsmiddel.
Høyesterett slår også fast at den som skal beskyttes ikke har rett til å anke domstolens avgjørelse om ikke å pålegge omvendt voldsalarm.
Dommen avklarer at det ikke er adgang til å ilegge elektronisk kontroll (omvendt voldsalarm) basert på mistanke om brudd på besøksforbud som har skjedd før lovbestemmelsen trådte i kraft.
Rettsområde: Grunnloven § 97, straffeprosessuelle tvangsmidler, straffeprosessloven § 222 g
Nøkkelavsnitt: 67, 74-78, 81, 94
Dommere: Ringnes, Falch, Høgetveit Berg, Steinsvik, Lund
(Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.)
|
|
|