Tittel: | Lagmannsretten gikk utenfor tiltalen uten å gi tilstrekkelig varsel til partene - HR-2024-1871-A, (sak nr. 24-068954STR-HRET) : 15. oktober 2024 avsa Høyesterett dom | Ansvar: | A (advokat Øystein Ola Storrvik) mot Påtalemyndigheten (konstituert statsadvokat Mads Fredrik Baardseth) | Materialtype: | Dom | Signatur: | Høyesterett | Utgitt: | Oslo : Høyesterett, 2024 | Omfang: | 11 sider | Emneord: | Høyesterettsdom / Mindreårige / Seksuelle overgrep | Stikkord: | HR-2024-1871-A / Straffeprosessloven (1981) § 38 | Note: | Straffesak, anke over Frostating lagmannsretts dom. | Innhold: | Saken gjelder seksuell omgang med barn under 14 år. I tingretten ble tiltalte, i samsvar med tiltalen, dømt for ett tilfelle av masturbasjon av penisen til en yngre gutt.
Lagmannsretten fant det bevist at den seksuelle omgangen var mer omfattende enn det som var beskrevet i tiltalen, og domfelte også for oralt og analt samleie. Selv om lovens minstestraff for samleie ikke gjelder for en tiltalt under 18 år, ble straffen vesentlig skjerpet.
Etter Høyesteretts syn forholdt lagmannsretten seg til det samme straffbare forholdet som var angitt gjennom tiltalen. Bestemmelsen som regulerer dette, straffeprosessloven § 38, krever imidlertid at retten før den bruker et annet straffebud enn tiltalebeslutningen, skal gi partene rett til å uttale seg om endringen.
I denne tilfellet tok lagmannsretten opp spørsmålet om endring uten at det kom noen reaksjon fra partene. Dette skjedde på et meget sent tidspunkt – etter at bevisførselen og prosedyrene om straffekravet var avsluttet. Det dreide seg om en endring som kunne lede til en vesentlig strengere straff. I en slik situasjon må det kreves at lagmannsretten er særlig tydelig. Forsvarerne må ha en reell mulighet til å uttale seg på vegne av tiltalte. Ut fra de konkrete omstendighetene i saken, mener Høyesteretts flertall – fire dommere – at kravet til tydelighet ikke ble oppfylt, slik at lagmannsrettens dom må oppheves.
Én dommer finner ikke bevismessig dekning for å si at lagmannsretten ikke tok opp endringsspørsmålet tilstrekkelig tydelig, men er likevel enig i at dommen må oppheves som følge av manglende kontradiksjon.
Høyesteretts dom avklarer innholdet i kravet til varsling i straffeprosessloven § 38. Rettsområde: Straffeprosessloven § 38 Nøkkelavsnitt: 29–31, 48–50, 53–54 Dommere: Webster, Bergh, Thyness, Hellerslia, Lund (Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.)
|
|
|