| Tittel: | Ikke rett til frifinnelse på grunn av lovgiverfeil - HR-2024-1936-A, (sak nr. 24-049309STR-HRET) : 22. oktober 2024 avsa Høyesterett dom | | Ansvar: | Påtalemyndigheten (førstestatsadvokat Thomas Frøberg) mot A (advokat Kristian Bodding Gjendemsjø), B (advokat Anders Morten Brosveet), C, D (advokat Pål Sverre Hernæs) | | Materialtype: | Dom | | Signatur: | Høyesterett | | Utgitt: | Oslo : Høyesterett, 2024 | | Omfang: | 17 sider | | Emneord: | Høyesterettsdom / Strafferett / Verdipapirhandel | | Stikkord: | EMK - Artikkel 7 - Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter / Grunnloven § 97 / HR-2024-1936-A / SP - Artikkel 15 - Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter / Straffeloven (2005) § 3 | | Note: | Straffesak, anke over Borgarting lagmannsretts dom. | | Innhold: | Fire personer var tiltalt for brudd på god forretningsskikk etter verdipapirhandelloven. De hadde solgt aksjer til overpris, uten å orientere kjøperne om risikoen.
På grunn av en feil fra lovgivers side var en bestemmelse i verdipapirhandelloven om fysiske personers ansvar opphevet i en periode mellom handlingstidspunktet og dommen i tingretten. Feilen ble rettet opp etter noen måneder ved ny lovendring. Slik loven lød i mellomperioden, var det bare «foretak» innen verdipapirhandel som kunne holdes ansvarlig for brudd på god forretningsskikk, ikke personer som var tilknyttet et slikt foretak.
De tiltalte mente at de måtte frifinnes fordi forholdet ikke lenger var straffbart. Det fulgte etter deres oppfatning av det såkalte «mildere lovs prinsipp» i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 7 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 15 at den gunstige loven fra mellomperioden måtte legges til grunn i straffesaken. De tiltalte gjorde også gjeldende at Grunnloven § 97 var til hinder for å gjeninnføre straffansvaret ved en ny lovendring.
I tingretten ble de tiltalte dømt for brudd på god forretningsskikk etter lovgivningen som gjaldt på handlingstiden, mens lagmannsretten frifant dem ut fra lovgivningen i mellomperioden.
Høyesterett har – som tingretten – kommet til at handlingstidens lov skal legges til grunn i straffesaken, i samsvar med hovedregelen i straffeloven § 3. De tiltalte har ikke krav på frifinnelse basert på at straffansvaret ved en feil var opphevet i en mellomperiode. Et slikt krav følger verken av straffeloven § 3, Grunnloven § 97 eller av Norges menneskerettslige forpliktelser. Lagmannsrettens dom blir opphevet, og lagmannsretten må behandle saken på nytt.
Dommen gir veiledning om valget av lov i tilfeller der en straffebestemmelse er endret i perioden mellom handlings- og domstidspunktet.
Rettsområde: Strafferett. Straffeloven § 3.Grunnloven § 97. EMK artikkel 7 nr. 1. SP artikkel 15 nr. 1
Nøkkelavsnitt: 46–47, 59, 87, 102, 110, 112
Dommere: Bull, Østensen Berglund, Thyness, Stenvik, Sivertsen
(Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.)
|
|
|