| Tittel: | DNB vant sak om fordeling av rentefradrag mellom Norge og utlandet ved beregning av skattepliktig inntekt - HR-2024-2073-A, (sak nr. 24-013610SIV-HRET) : 12. november 2024 avsa Høyesterett dom | | Ansvar: | Staten v/Skatteetaten (Regjeringsadvokaten v/advokat Gøran Østerman Thengs) mot DNB Bank ASA (advokat Morten Goller) | | Materialtype: | Dom | | Signatur: | Høyesterett | | Utgitt: | Oslo : Høyesterett, 2024 | | Omfang: | 12 sider | | Emneord: | Høyesterettsdom / Inntektsskatt / Renter / Skatterett | | Stikkord: | HR-2024-2073-A / Skatteloven (1999) § 6-91 | | Note: | Sivil sak, anke over Borgarting lagmannsretts dom. | | Innhold: | DNB har en filial i New York. Den mottar innskudd som DNB betaler renter på. Det meste av de innskutte midlene overføres til hovedkontoret i Norge for videre utlån.
I Norge beskattes norske foretak i utgangspunktet også av sin inntekt i utlandet. Ved beregningen av skattbar inntekt gjøres det fradrag for renteutgifter.
Det følger av skatteavtalen mellom Norge og USA at USA kan beskatte inntekten fra filialen som om den var et selvstendig foretak. Derfor beregnes det en skattbar renteinntekt for filialen basert på overføringene fra filialen til hovedkontoret i Norge. Ved denne beregningen kommer filialens renteutgifter til fradrag.
For å unngå dobbeltbeskatning kan DNB i henhold til skatteavtalen trekke den beskattede inntekten i USA fra sin skattbare inntekt i Norge. Dette omtales gjerne som «unntaksmetoden». Effekten av dette er at renteutgiftene i USA som et utgangspunkt kommer til fradrag to ganger, dels ved beregning av den skattbare inntekten i USA og dels ved beregning av DNBs skattbare inntekt i Norge. Skatteloven § 6-91 inneholder en regel som skal redusere denne doble effekten av rentefradraget.
For skattytere med regnskapsplikt, slik som DNB, går regelen ut på at det ikke gis fradrag for gjeldsrenter som svarer til forholdet mellom verdien av skattyters eiendeler i virksomheten i utlandet og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på bokført verdi i regnskap oppgjort i samsvar med regnskapsloven. Dette kan også uttrykkes som en brøk, der verdien av eiendelene i virksomheten i utlandet utgjør telleren, og verdien av de samlede eiendelene utgjør nevneren. Jo mindre verdien av telleren er i forhold til nevneren, desto mindre blir reduksjonen av rentefradraget.
Spørsmålet i saken var om verdien av den interne fordringen som filialen får på hovedkontoret som følge av overføringen av midler til hovedkontoret, inngår i «eiendeler» i bestemmelsens forstand og dermed inngår i brøken. Den interne fordringen fremgår av filialregnskapet, men ikke av DNBs årsregnskap.
Høyesterett har, i likhet med lagmannsretten, kommet til at den interne fordringen ikke skal regnes med, og legger vesentlig vekt på ordlyden i bestemmelsen. Dette innebærer til sammen 1,7 milliarder kroner i redusert skatt for DNB i de aktuelle inntektsårene, 2015 til 2019.
Dommen avklarer beregningsmåten ved anvendelse av avkortningsregelen for rentefradrag i skatteloven § 6-91.
Paragraf § 6-91 gjelder bare ved bruk av unntaksmetoden. De fleste skatteavtaler som Norge i dag har med andre land, er basert på en annen metode, den såkalte kreditmetoden. En avtale med USA basert på kreditmetoden er ferdigforhandlet, men den har ennå ikke trådt i kraft.
Rettsområde: Skatterett, skatteloven § 6-91.
Nøkkelavsnitt: 42, 43–45, 51, 64, 66
Dommere: Indreberg, Bull, Bergh, Sæther, Sivertsen
(Sammendraget er utarbeidet i Høyesteretts informasjonsvirksomhet, og er ikke en del av avgjørelsen.)
|
|
|