| Tittel: | Bruk av digitale virkemidler i offentlige anskaffelser i et GDPR-perspektiv : FOU-oppdrag | | Ansvar: | Rune Opdahl, Nora Magistad Knutrud, Line Helen Haukalid, Melissa Jakobsen Tveit, Elisabeth Berge og Odin Horne | | Forfatter: | Opdahl, Rune  / Knutrud, Nora Magistad / Haukalid, Line Helen | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Utgitt: | Oslo : Wiersholm, 2024 | | Omfang: | 27 sider | | Emneord: | GDPR / Offentlige anskaffelser / Personvern | | Stikkord: | Forordning (EU) 2016/679 - Personvernforordningen (GDPR) | | Innhold: | Innledning
Arbeids- og inkluderingsdepartementet ("AID") har engasjert Advokatfirmaet Wiersholm AS ("Wiersholm") for å utarbeide en juridisk utredning om bruk av digitale virkemidler for å følge opp seriøsitetsbestemmelser i offentlige anskaffelser i et GDPR-perspektiv. Oppdraget ble gitt etter anbudskonkurranse og meddelt Wiersholm i brev av 22. mars 2024.
Seriøsitetsbestemmelsene ble lansert i 2015 med formål om å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Bestemmelsene krever at offentlige oppdragsgivere inntar forpliktelser om dette i sine kontrakter med leverandørene, samt at de følger opp at kontraktsbestemmelsene overholdes. Den 4. november 2022 lanserte regjeringen Gahr Støre det første steget i Norgesmodellen, og la frem høringsnotat med forslag til lov-og forskriftsendringer med nye seriøsitetskrav spesifikt rettet mot bygge- og anleggsnæringen og renholdsbransjen. De nye reglene stiller strengere krav, særlig til offentlige oppdragsgivere.
Seriøsitetskravene følger en lovgivningstrend hvor lovgiver flytter mye av det praktiske ansvaret for å sikre overholdelse av lov- og forskriftsforpliktelser over på kontraktsparter. Denne formen for regelfesting har som mål å gi mer effektiv etterlevelse av bestemmelsene enn hvis kontroll og oppfølging kun lå hos offentlige myndigheter.
Sammen med innføringen av de nye reglene om seriøsitetskrav har regjeringen sett behov for å styrke bruken av digitale styringsverktøy, som et tiltak for å sikre at seriøsitetskravene faktisk overholdes i kontraktsgjennomføringen. I denne forbindelse har det blitt stilt spørsmål ved om personvernlovgivningen setter grenser for bruk av digitale styringsverktøy i kontraktsoppfølgingen og om det er behov for å regelfeste bruk av slike verktøy. |
|
|