| Tittel: | Tvist vedrørende fredsplikt - AR-2025-3 : 12. februar 2025 avsa Arbeidsretten dom | | Ansvar: | Det Norske Maskinistforbund (Advokat Christopher Hansteen) mot 1. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), 3. Norsk Industri, 2. Bilfinger ISP Offshore Norge AS, 3. Beerenberg Services AS (Advokat Eirik Hognestad Advokat Erling Espolin Johnson) | | Materialtype: | Dom | | Signatur: | Arbeidsretten | | Utgitt: | Oslo : Arbeidsretten, 2025 | | Omfang: | 20 sider | | Emneord: | Arbeidsretten / Oppsigelser | | Stikkord: | AR-2025-3 / Arbeidstvistloven (2012) § 15 | | Note: | Saksnummer 25/02 | | Innhold: | Dommens innledning:
Det Norske Maskinistforbund (DNMF) fremmet krav om opprettelse av tariffavtale med NHO/Norsk Industri for forbundets medlemmer i to virksomheter. Kravet ble avvist. Forbundet meddelte først plassoppsigelse for alle forbundets 504 medlemmer i virksomhetene. Etter diskusjon om plassoppsigelsen omfattet medlemmer som ikke kunne tas ut i streik, ble oppsigelsen senere trukket tilbake og erstattet av plassoppsigelse som omfattet 359 medlemmer. Riksmekleren nedla forbud mot arbeidsstans, og mekling ble gjennomført med utløp 31. januar, samtidig som plassoppsigelsesfristen. NHO begjærte meklingen avsluttet 29. januar 2025, men varslet ikke plassfratredelse. DNMF gjorde gjeldende at iverksettelse av arbeidskamp forutsatte at det var gitt varsel om plassfratredelse med minst fire dagers varsel, jf. Hovedavtalen DNMF-NHO § 3-1 nr. 2. Dette førte ikke frem. Arbeidstvistlovens og Hovedavtalens regler om plassoppsigelser suppleres av alminnelige avtalerettslige regler. Hvis det er gitt en plassoppsigelse, er dette en rettslig bindende disposisjon, uansett om det er en plassoppsigelse etter de alminnelige reglene i arbeidstvistloven § 15 eller etter reglene i Hovedavtalen § 3-1 nr. 1. Varsel om plassfratredelse gir adgang til å begrense virkningen av den kollektive plassoppsigelsen, slik at den i første omgang bare gjelder en del av medlemmene det er gitt plassoppsigelse for. Ordlyden kan ikke forstås slik at varsel om plassfratredelse er et vilkår for at en kollektiv plassoppsigelse skal kunne iverksettes. Dersom antallet ikke begrenses gjennom varsel om plassfratredelse, er utgangspunktet etter loven og Hovedavtalen at den kollektive plassoppsigelsen får virkning for det antall medlemmer i de virksomheter som plassoppsigelsen omfatter. Virksomhetene hadde en ikke ubetydelig arbeidsinnleie på grunnlag av avtaler med fagforeninger med innstillingsrett. Som følge av tvisten om opprettelse av tariffavtale hadde virksomheten justert bestemmelser i innleieavtalene om innleie i forbindelse med streik. DNMF gjorde gjeldende at dette var annen arbeidskamp i strid med fredsplikten, men fikk under dissens 5–2 ikke medhold. Det var ingen realitetsendring av innleieavtalene rettet mot tvisten med DNMF. Selv om reguleringen utvilsomt hadde en side mot en mulig konflikt med DNMF og virkningen av en eventuell arbeidsstans, var ikke hovedformålet med endringene å fremtvinge en løsning av interessetvisten. Endringene tydeliggjorde hvor langt bestemmelsene om innleie under konflikt rakk, i tråd med det som måtte sies å ha vært forutsetningen mellom partene fra de første innleieavtalene ble inngått mellom virksomhetene, Fellesforbundet og SAFE.
Saken gjelder: Tvist vedrørende fredsplikt.
Dommere: Sundet, Jarbo, Rieber-Mohn, Kolstad, Hanasand, Bull, Aukner
Notat: Avsluttet ved dom.
Status: Avgjort
Avgjørelsesdato: 12.02.25 |
|
|