| Tittel: | Kontraheringsplikt for tilbydere av eID – særlig om forholdet mellom kontraheringsplikt og diskrimineringsvernet |
| Ansvar: | Erle Katrine Sivertsen |
| Forfatter: | Sivertsen, Erle Katrine  |
| Materialtype: | Bokkapittel |
| Utgitt: | Oslo : Karnov Group Norway, 2022 |
| ISBN/ISSN: | 978-82-93816-31-7 |
| Emneord: | Digitale signaturer / Diskriminering / Misbruk / Mislighold |
| Stikkord: | HR-2014-178-A / Likestillings- og diskrimineringsloven (2017) § 6 / Rt-2014-36 |
| Innhold: | Innledning
Elektronisk identifikasjonsbevis (eID) brukes til å identifisere personer elektronisk. I Norge er den mest brukte eID-ordningen BankID. Per i dag finnes det totalt fire eID-ordninger i Norge: den statlige eID-ordningen MinID, som er klarert til sikkerhetsnivå «betydelig», og de tre private eID-ordningene BankID, Buypass og Commfides, som er klarert til sikkerhetsnivå «høyt». Å ha en eID er en nødvendig forutsetning for å kunne bruke digitale tjenester som krever bekreftelse av brukerens identitet. Derfor er det et uttalt mål fra norske myndigheters side at alle som deltar i det norske samfunnet, skal ha mulighet til å anskaffe eID på det sikkerhetsnivået de har behov for. Samtidig viser en områdegjennomgang av ID-forvaltningen at det er flere brukergrupper som ikke har mulighet til å få eID på øverste sikkerhetsnivå i dagens system. Dette er problematisk når en rekke sentrale offentlige og private tjenester krever innlogging med eID på øverste sikkerhetsnivå. |
| Del av verk: | Bruk og misbruk av elektronisk identifikasjon |