| Tittel: | Svalbardloven – En livskraftig hundreåring | | Ansvar: | Morten Ruud | | Forfatter: | Ruud, Morten  | | Materialtype: | Bokkapittel | | Utgitt: | Oslo : Justis- og beredskapsdepartementet, 2025 | | Omfang: | S. 24-34 | | Emneord: | Festskriftartikkel | | Stikkord: | Svalbardloven (1925) | | Geografiske emneord: | Svalbard | | Innhold: | Svalbardloven var nødvendig for å fastsette hvordan Norge skulle administrere suvereniteten over øygruppa. Det skulle stå strid om enkelte punkter før loven ble vedtatt, men de prinsipper og løsninger som ble valgt har i det store og hele holdt seg gjennom hundre år.
Innledning – kort om lovprosessen
Svalbardtraktaten, eller Traktat om Spitsbergen som er det offisielle navnet, ble under tegnet i Paris 9. februar 1920. Den bekreftet norsk suverenitet over øygruppa, men før dette kunne gjennomføres måtte nødvendige bestemmelser for og om øygruppa fastslås i norsk lov. Arbeidet ble satt i gang raskt. Allerede 20. april samme år nedsatte Justisdepartementet en komite som fikk til oppgave «å utarbeide forslag til lovbestemmelser om ordningen av forholdene på Spitsbergen». Komiteen var ledet av ekspedisjonssjef i Justisdepartementets lovavdeling, Edvin Alten. De øvrige medlemmer var ekspedisjonssjefene Aksel Hillestad i Handelsdepartementet og Jens E. Thomle i Finansdepartementet, samt styreformannen i Store Norske Spitsbergen
Kulkompani, advokat Carl Lundh. | | Del av verk: | Svalbard – del av Norge siden 1925 |
|
|