| Tittel: | Svalbards norske befolkning | | Ansvar: | Marit Anne Hauan | | Forfatter: | Hauan, Marit Anne  | | Materialtype: | Bokkapittel | | Utgitt: | Oslo : Justis- og beredskapsdepartementet, 2025 | | Omfang: | S. 35-42 | | Emneord: | Festskriftartikkel | | Stikkord: | Svalbardloven (1925) | | Geografiske emneord: | Svalbard | | Innhold: | Første kvartal 2025 hadde Longyearbyen og Ny-Ålesund, de to norske bosetningene på Svalbard, til sammen 2556 innbyggere, hvorav 2509 befant seg i Longyearbyen og 47 i Ny-Ålesund. Denne flokk var sammensatt av 1626 norske og 930 utenlandske statsborgere. Tallene viser overlegenhet i antall norske beboere, og understreker Longyearbyen som det norske maktsentrum i arkipelet. Blant den norske befolkninga var det 894 menn og 732 kvinner. Så høy andel norske kvinner har aldri bebodd Svalbard tidligere. Et annet særpreg ved den norske befolkningen, i all tid, er botida i øyriket. Statistisk sentralbyrås tall viser at den i 2024 er 3,4 år i Longyearbyen og 2,8 i Ny-Ålesund.
Den norske befolkninga har fram til i dag vært preget av stor overvekt av menn og kort botid. De lange linjer i historien forteller om maskuline arbeidsfellesskap. Et annet særtrekk er at det ikke finnes eksempler på at en norsk person har levd hele sitt liv, fra fødsel til død, på Svalbard. Fødsler var uønsket i øyriket og dersom man ønsker å bli begravd der må man søke og legge fram en særdeles god grunn. Kan vi, med denne bakgrunn, snakke om ei norsk befolkning på Svalbard? Store norske leksikon definerer ordet befolkning som summen av innbyggerne i et område, eller av menneskene som tilhører en bestemt gruppe og peker videre på at ordet blir brukt synonymt med både folkemengde, folketall, folkeslag og innbyggere. | | Del av verk: | Svalbard – del av Norge siden 1925 |
|
|