| Tittel: | Svalbardmiljøloven | | Ansvar: | Inge Lorange Backer | | Forfatter: | Backer, Inge Lorange  | | Materialtype: | Bokkapittel | | Utgitt: | Oslo : Justis- og beredskapsdepartementet, 2025 | | Omfang: | S. 50-60 | | Emneord: | Festskriftartikkel | | Stikkord: | Svalbardloven (1925) / Svalbardmiljøloven (2001) | | Geografiske emneord: | Svalbard | | Innhold: | Svalbardmiljøloven er det rettslige fundamentet for forvaltningen av natur og arealer på Svalbard. Opptaket til loven ble gjort med stortingsmeldingen om miljøvern på Svalbard (St.meld. nr. 22 (1994–95)). Der gikk regjeringen inn for en «betydelig oppgradering» av miljøregelverket for Svalbard med en samlet miljøvernlov for Svalbard. Den nye loven skulle avløse forskrifter som var gitt med hjemmel i Svalbardloven. Stortingskomiteen sluttet seg til dette og fremhevet at Svalbard skal fremstå som en av verdens best forvaltede villmarker, og at miljøvernhensynene skal veie tyngst ved konflikt med andre inte resser (Innst. S. nr. 11 (1995–96)).
Opptaket til svalbardmiljøloven
Etter behandlingen av stortingsmeldingen oppnevnte regjeringen et utredningsutvalg, som avga en enstemmig utredning i 1999 (NOU 1999: 21). Utvalgets lovforslag ble med noen få justeringer fulgt opp av Miljøverndepartementet, regjeringen og Stortinget i Ot.prp. nr. 38 (2000–2001) og Innst. O. nr. 124 (2000–2001). Loven ble sanksjonert som lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard, med «svalbardmiljøloven» som offisiell korttittel, og trådte i kraft 1. juli 2002. Denne artikkelen gir en oversikt over loven. | | Del av verk: | Svalbard – del av Norge siden 1925 |
|
|