| Tittel: | Svalbard, staten og Store Norske | | Ansvar: | Thor Bjørn Arlov | | Forfatter: | Arlov, Thor Bjørn  | | Materialtype: | Bokkapittel | | Utgitt: | Oslo : Justis- og beredskapsdepartementet, 2025 | | Omfang: | S. 70-83 | | Emneord: | Festskriftartikkel / Statsrett | | Stikkord: | Svalbardloven (1925) / Svalbardtraktaten (1920) | | Geografiske emneord: | Svalbard | | Innhold: | Prolog
Den 6. mars 1916 møttes et snes fremstående representanter for norsk næringsliv, finans og politikk i Kristiania for å danne et syndikat. Allerede ved stiftelsen av det som fikk navnet Det Norske Spitsbergensyndikat, ble det tegnet andeler for til sammen 2,65 millioner kroner. I løpet av en ukes tid ble det utstedt ytterligere aksjer, slik at den samlede kapitalen kom opp i tre millioner kroner. Formålet med kapitaldannelsen hadde vært klart siden 1915, nemlig «[…] erhvervelse og utnyttelse av kullfelter på Spitsbergen».
Den umiddelbare bakgrunnen for initiativet var bekymring for kullforsyningen etter utbruddet av storkrigen i 1914. England var hovedleverandøren, og i en krigssituasjon fryktet mange i det nøytrale Norge for forsyningssikkerheten. Det gjaldt både private og offentlige aktører. Norges Statsbaner var landets største kullforbruker, men hele samferdselssektoren, fiskeri og industri var avhengig av importert kull. Nå holdt riktig nok importen seg oppe i de første årene av krigen, men kullprisene steg – som alt annet i dyrtiden. Selvforsyning og nasjonal beredskap sto derfor høyt på myndighetenes dagsorden. | | Del av verk: | Svalbard – del av Norge siden 1925 |
|
|