| Tittel: | Havets døtre : sterke kvinner i kystmiljøet | | Ansvar: | Leo Oterhals | | Forfatter: | Oterhals, Leo  | | Materialtype: | Bok | | Signatur: | q331-055.2 O | | Utgitt: | Molde : Lagunen, 2004 | | Omfang: | 144 s. - ill. ; 31 cm | | ISBN/ISSN: | 82-90757-21-2 | | Klassenummer: | 331-055.2 / 639.2.057-055.2 | | Emneord: | Fiskere - kvinner / Kvinner - maritime næringer | | Stikkord: | Fiskerkoner (gift med fiskere) / Kystkvinner | | Innhold: | Kildeliste s. 143 | | Eier: | NSJØF | | Eksemplar: | 1. (1 tilgjengelige) | | Forlagets omtale: |
Havets døtre handler om sterke kvinner i kystmiljø. Boka tar utgangspunkt i forholda i fiskeværa, på losstasjonene, i fangsthyttene og på fyrstasjonene, og skildrer kvinnenes kår og muligheter. De fleste av "havets døtre" fant seg i sin skjebne og bøyde seg under sine mange plikter og hyppige barnefødsler. Men noen protesterte, brøt tvert over og reiste ut. Det er helst de som får sine livshistorier skildra i denne boka. Kvinnene fra Furfjord i Vesterålen nekta mennene sine å reise på overvintringstur til Svalbard hvis ikke de selv fikk bli med. Etter sterk motstand fra alle tvang de seg inn som ekspedisjonsmedlemmer og ble de første kvinnelige overvintrerne i Arktis, og de klarte seg langt bedre enn mennene. Telegrafist Ragnar Eggesvik fra Beiarn klarte å overtale sine overordnede i Norges Svalbard og Ishavsundersøkelser å gjøre unntak fra den harde praksisen om ikke å ha med kvinner på overvintring. Han fikk sin Hansine med til Grønland. Vilkåret var et betingelsesløst løfte om barnløshet. Likevel meldte barnet seg og telegrafisten måtte selv være jordmor. Senere også seremonimester og "prest" ved barnedåpen der ute i isødet. Barnet vokste opp på geitemelk og isbjørnkjøtt, og ble både sunn og frisk. Martha Melciorsdatter fra Meløy levde under harde kår, men forsøkte likevel å gi tiende til Guds rikes sak. En høst slo både avlinga på småbruket og fisket feil, og hun måtte legge gifteringen i kollektkurva på bedehuset. Hun klarte den prøvelsen, og mange senere, høsta rikelig med velsignelse og ble et samlingspunkt i bygda. Distriktsjordmora i Langenes i Vesterålen lot seg knapt hindre av verken vær eller vind i de femti åra hun var i tjeneste i den veiløse, værharde kommunen. Grunnen mente hun selv var en barsk oppvekst sammen med femten søsken på to værharde fyrstasjoner. Anna Albertine Hals var en hardt prøvet kvinne som nektet å gis seg over. I stedet for å sette seg ned og visne bort i sorg og medlidenhet da familiebåten med mannskap gikk til bunns på Stadthave
Omtale levert av Den norske Bokdatabasen® | | |
|
| ex 1 | Tilgjengelig | | NSJØF | Compactus | | q331-055.2 O | |
|
|