| Tittel: | Stretched to the limit? Informal caregiver burden and elder abuse among home-dwelling persons with dementia | | Signatur: | Elektronisk dokument | | Ansvar: | Gunn Steinsheim | | Forfatter: | Steinsheim, Gunn  | | Materialtype: | Elektronisk dokument | | Utgitt: | Trondheim : Norwegian University of Science and Technology, Faculty of Medicine, Department of Public Health and, 2025 | | Omfang: | 1 b. | | ISBN/ISSN: | 978-82-326-8715-2 | | Emneord: | Demente / Eldre / Eldreomsorg / Folkehelse / Hjemmeboende / Omsorgspersoner / Omsorgssvikt / Pleie- og omsorgstjenester / Pårørende / Seksuelle overgrep / Spørreundersøkelser / Vold / Voldsofre | | Note: | Doktorgradsavhandling. | | Innhold: | Vold, overgrep og forsømmelser mot eldre er et alvorlig folkehelseproblem med store konsekvenser. Personer med demens er spesielt utsatt og Verdens helseorganisasjon anslår at to av tre personer med demens har blitt utsatt for en eller annen form for vold, overgrep eller forsømmelser. Kunnskapen om vold, overgrep og forsømmelser mot hjemmeboende personer med demens er begrenset, spesielt i norsk sammenheng. For hjemmeboende personer med demens er det ofte pårørende som står for det meste av omsorgen og er den viktigste støttespilleren. Det kan være givende for pårørende, men det kan også medføre store utfordringer å gi omsorg til en person med demens. Mange pårørende har en høy omsorgsbyrde, noe som kan påvirke både personen med demens og den pårørende selv negativt.
Denne studiens overordnede hensikt var å gjøre helsetjenesten i bedre stand til å forebygge vold, overgrep og forsømmelser mot hjemmeboende personer med demens. Vi hadde som mål å undersøke hvordan pårørendes opplevelse av omsorgsbyrde påvirker evnen til å mestre omsorgsoppgaven, samt omfanget av overgrep og hvilke faktorer som påvirker risikoen for at slike hendelser skjer.
I denne tverrsnittstudien deltok 540 pårørende gjennom å svare på et anonymt spørreskjema. Datainnsamlingen foregikk fra mai til desember i 2021, og resultatene viser at to tredjedeler av pårørende hadde begått minst én form for overgrep det siste året, og at hendelser kategorisert som psykiske overgrep var mest vanlige. Vi fant flere faktorer som kan øke risikoen for at fysiske og psykiske overgrep skjer, og den mest fremtredende risikofaktoren var at den pårørende var ektefelle eller partner til personen med demens. Å ha en egen kontaktperson i kommunehelsetjenesten var en faktor som så ut til å redusere risikoen for fysiske overgrep. Resultatene antyder også at ulike individuelle, relasjonelle og samfunnsmessige faktorer kan føre til en høy omsorgsbyrde, og pårørendes mentale helse og omsorgsmottakerens atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens ser ut til å ha størst betydning. I tillegg ser det ut til at pårørende som hadde en god relasjon til personen med demens før sykdommen og som har god kunnskap om tilgjengelige helsetjenester opplevde en lavere omsorgsbyrde.
Denne avhandlingen gir ny kunnskap som kan bidra til økt bevissthet om vold, overgrep og forsømmelser mot eldre og forebygging av slike hendelser, og understreker viktigheten av god ivaretakelse av pårørende. Pårørendes opplevelse av omsorgsbyrde kan ikke alene forklare hvorfor overgrep mot personer med demens oppstår, men det er likevel en viktig
faktor i denne sammenhengen. Samlet sett fremhever avhandlingen at vold, overgrep og forsømmelser og omsorgsbyrde er komplekse og sammenvevde problemer som krever oppmerksomhet fra både helsepersonell, helsetjenesten, politikere og samfunnet.
| | Eier: | HELSTILS |
|
|