| Innhold: | Fastlegen er i ein god posisjon for å hjelpe barn som pårørande, men går ofte glipp av moglegheitene til å handle. Eit godt utgangspunkt kan vere å anerkjenne foreldra sine gode intensjonar om å skape ein god kvardag for ungane sine, og å forstå at ungdommane har behov for å bli møtt som vanlege ungdommar med ein utfordrande livssituasjon. I ein tillitsfull relasjon kan sensitive tema som korleis foreldre sin sjukdom påverkar barna, bli tatt opp. Fastlegen kan gi støtte og råd, både til foreldre og ungdom, basert på dei behov som er avdekka. For dei tyngst ramma familiane kan det vere viktig at fastlegen deltek i tverrfagleg samarbeid for å sikre nødvendig hjelp. |