| Tittel: | "We have some planes..." : Luftfarten som terrormål | | Ansvar: | Truls Hallberg Tønnessen | | Forfatter: | Tønnessen, Truls Hallberg  | | Materialtype: | Rapport | | Signatur: | Digital PDF | | Utgitt: | Kjeller : FFI, 2008 | | Omfang: | 52 s. - ill. | | ISBN/ISSN: | 978-82-464-1296-2 | | Klassenummer: | 364.1 | | Serie: | FFI rapport ; 08/00157 | | Emneord: | FFI / Flyplass / Forsvarets Forskningsinstitutt / Luftfart / Lufthavn / Sivil luftfart / Terror | | Note: | Rapporten ligger kun som nedlastbar PDF på høyre side. | | Innhold: | ----------------------------------------------------------------------------------------------------
Denne rapporten tar for seg luftfarten som terrormål med fokus på trender og utviklingstrekk etter 2001. En kort historisk gjennomgang av terroranslag mot luftfarten og en mer generell diskusjon om luftfartens attraktivitet for terrorister utgjør bakgrunnen for en diskusjon rundt taktikker som har vært hyppig brukt både mot luftfartøy og mot lufthavner og hvilke mål innenfor luftfarten som er mer utsatt enn andre. I tillegg tar rapporten også for seg al-Qaida nettverkets interesse for angrep på flysektoren. En hovedkonklusjon er at terrorisme mot luftfarten på flere måter er preget av de relativt høye beskyttelsesbarrierene som terroristene må omgå for å gjennomføre et vellykket angrep. Sikkerheten har implikasjoner for valg av virkemiddel; de blir tilpasset eksisterende sikkerhetstiltak og endret eller erstattet med andre aksjonsformer hvis nye regler gjør de opprinnelige virkemidlene ubrukbare. Dermed har terrorgruppenes taktikker mot flysektoren en tendens til å være hyppig brukt i en periode for så å bli erstattet av et annet virkemiddel i en annen periode. Angrepsmåtene brukt for å ramme luftfartssektoren har imidlertid vist en relativt sterk grad av kontinuitet ved at nye virkemidler ofte er en kombinasjon av tidligere kjente aksjonsformer eller en forbedret utgave av en kjent taktikk. Som eksemplet med al-Qaida nettverkets interesse for angrep mot luftfarten vil vise, eksperimenter og utvikler terrorister nye angrepsformer over lang tid og spiren til det som ble til angrepene 11. september 2001 ble sådd allerede i 1994. Sikkerhetsnivået har også implikasjoner for hvilke mål som er attraktive for terrorister og dermed utsatt for anslag. Det er imidlertid ikke nødvendigvis slik at luftfartsmål som er dårlig beskyttet er mer fristende mål enn mål med høy sikkerhet. Grunnen til dette må søkes i signaleffekten terroristene ønsker å oppnå når de angriper luftfarten. Terror mot luftfart, slik som for terrorisme generelt, dreier seg i større grad om å sende et budskap til bestemte mottagere enn å forårsake størst mulige skade. Det høye sikkerhetsnivået og det faktum at terrorister generelt har få ressurser tilgjengelig, betyr imidlertid at hvis de først skal angripe luftfarten angriper de som regel mål som har sterkest symbolverdi og dette er ofte også mål som er best beskyttet. Potensielle mål innenfor luftfarten som har lav symboleffekt, men som også er dårlig beskyttet kan imidlertid være utsatt hvis for eksempel målet blir brukt som middel til å angripe et annet mer symbolladet mål. De få angrepene som har forekommet mot norsk luftfart har som regel vært kapringer gjennomført av personer som har ønsket å søke asyl i Norge. Det har også vært enkelte tilfeller hvor traumatiserte asylsøkere som befinner seg i Norge har gjennomført eller planlagt voldsaksjoner mot luftfarten.
---------------------------------------------------------------------------------------------------- | | Eier: | Norsk Luftfartsmuseum | | |
|
|
|