| Tittel: | Samtykke kan ikke være behandlingsgrunnlag for helseopplysninger som er nødvendig å behandle for å kunne inngå en forsikringsavtale som krever helsevurdering |
| Ansvar: | Roy Johansen |
| Forfatter: | Johansen, Roy  |
| Utgitt: | 2019 |
| Serie: | Nordisk försäkringstidskrift (NFT) ; 4/20191. Innledning |
| Emneord: | Helseforsikring / Opplysningsplikt |
| Stikkord: | Forordning (EU) 2016/679 - Artikkel 6 - Personvernforordningen (GDPR) / Forordning (EU) 2016/679 - Artikkel 9 - Personvernforordningen (GDPR) / Forsikringsavtaleloven (1989) § 13-1 / Helsepersonelloven (1999) § 21 / Helsepersonelloven (1999) § 22 |
| Innhold: | Innledning
For å kunne behandle helseopplysninger kreves både alminnelig behandlingsgrunnlag i personvernforordningens artikkel 6 nr. 1 og særlig behandlingsgrunnlag i forordningens artikkel 9 nr. 2. Kravet om behandlingsgrunnlag er et krav om hjemmel i forordningen for å kunne behandle personopplysninger. Forsikringsnæringen i Norge har hittil benyttet samtykke som behandlingsgrunnlag for å kunne behandle helseopplysninger ved avtaleinngåelsen eller i et skadeoppgjør. Et samtykke skal etter personvernforordningen være frivillig. Forordningen stiller strenge krav før et samtykke kan anses avgitt frivillig. Etter forfatterens mening innebærer frivillighetskravet at samtykke, ikke kan være behandlingsgrunnlag for helseopplysninger eller andre opplysninger som er nødvendig å behandle for å kunne inngå forsikringsavtalen eller kreve oppgjør under avtalen. Når et forsikringsforetak behandler helseopplysninger, har imidlertid foretaket lovlig behandlingsgrunnlag i forordningens artikkel 6 nr. 1 bokstav b om avtale og artikkel 9 nr. 2 bokstav f om rettskrav.
Denne artikkelen er et bearbeidet sammendrag av et par kapitler i min bok om behandling av kundeopplysninger i forsikring i lys av GDPR og taushetsplikt. Boken er nylig utgitt og kan kjøpes ved henvendelse til forfatteren – roy.johansen@frende.no. |