| Tittel: | Det nye pengesamfunnet og kampen om Norges Bank | | Ansvar: | Carsten Smith | | Forfatter: | Smith, Carsten  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Juridika Innsikt | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2022 | | Serie: | Dømmekraft og drømmekraft ; 5 | | Emneord: | Bankrett / Finansrett / Pengerett | | Stikkord: | Sentralbankloven (1985) / Sentralbankloven (2019) | | Personer som emne: | Smith, Carsten (1932-) | | Note: | Kapittel 5 i serien "Dømmekraft og drømmekraft". | | Innhold: | Jeg har arbeidet mye med norsk bank- og pengerett (eller kall det finansrett), i stor grad ved å delta i offentlige oppnevnte lovutvalg. Det har i min tid vært tre ulike utvalg der jeg var med, som alle har arbeidet med spørsmålet om ulike varianter av bankens egen styring og politisk styring. Dette spørsmålet har i høy grad vært påvirket av de allmenne politiske strømninger i samfunnet vårt. Jeg har i denne sammenheng vært en slags ikke-politisk fagutøver (noe som ikke eksisterer) som kunne vandre (politisk oppnevnt) fra den ene lovkomiteen til den andre. De tre lovutvalg nevnt i den tidsmessige rekkefølgen for deres oppnevning, er loven om Norges Bank, loven om demokratisering av forretningsbankene og loven om selveiende forretningsbanker. I hvilken grad den «fjerde sentralmakten», sentralbanken, skal styres politisk, har vært et stridstema i hele min levetid.
Senere er Oljefondet blitt en ny og viktig aktør i pengepolitikken. Norges Bank har fått den dobbelte funksjon som både statens sentralbank og folkets kapitalforvalter. Debatten om ansettelse av ny leder i Oljefondet tydeliggjorde at det er oppstått et nytt rettsspørsmål når det gjelder Norges Banks selvstendighet overfor politiske myndigheter. Her er det forskjell mellom statens adgang til instruksjon i de to oppgaver. Denne ulikhet i Norges Banks styringsrett innenfor disse oppgavene reiser spørsmålet om styringen bør legges til to ulike institusjoner.
(Juridika Innsikts oppsummering) | | Del av verk: | Juridika Innsikt 2022 |
|
|