| Forlagets omtale: |
På vandring dypt inni skogene i nord treffer Olea endelig sine kjære røvere igjen.
Olea skottet forsiktig på Eugen. Smilet hvilte på leppene hans, ikke hardt og fandenivoldsk, men avslappet og mykt. Da Isak begynte å synge en vise på rodi, reiste Eugen seg og rakte henne hånden.
Mens Isak sang og Hans og Sebastian klappet takten, danset de. Hånden hans i hennes, mens den andre armen hans holdt rundt livet hennes. Hun lot seg lede, fulgte rytmen hans trinn for trinn, kunne fulgt ham til verdens ende.
Omtale levert av Den norske Bokdatabasen® |