| Forlagets omtale: |
Det er noe som ikke er helt som det skal med Astrid og Sverres nyfødte sønn, Eystein. Han har et underlig utseende – det er noe med øynene – han får ikke i seg nok næring og skriker mye. Sjokket er stort for Astrid da det går opp for henne hva som er galt: Huldra har tatt sønnen hennes og erstattet ham med en bytting. Eirill oppdager Maren i Bjørgvin, og til tross for omstendighetene rundt straffen hun snart skal få, bestemmer hun seg for å være en støtte for henne i hennes siste stund på jorden. Presten steg frem og gjorde korset tegn. – Pater noster, qui es in caelis, sa han. Eirill kjente igjen ordene fra Herrens bønn. Hun bøyde hodet og gjorde korsets tegn selv, før hun foldet hendene og knuget dem så hardt at knokene ble hvite. – Maren Jarlsdotter, sa presten så. – Du er funnet skyldig i å sverge falskt med Herren som ditt vitne. Du har selv valgt din egen straff, å henge fra nakken til alt liv svinner fra deg. Måtte Herren se i nåde til deg.
Omtale levert av Den norske Bokdatabasen® |