| Tittel: | Polske rettstatsutfordringer for norske domstoler | | Ansvar: | Sander Stokke | | Forfatter: | Stokke, Sander  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Utgitt: | Oslo : Lovdata, 2022 | | Serie: | LD ; 2022-2 | | Emneord: | Arrestordre / Domstolene | | Stikkord: | Arrestordreloven (2012) § 8 / EMK - Artikkel 6 - Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter / Menneskerettsloven (1999) | | Geografiske emneord: | Norge / Polen / Østerrike | | Note: | LD-2022-2 | | Innhold: | Det polske rettssystemet har de siste årene gjennomgått flere endringer. Disse endringene er vedtatt av en demokratisk valgt folkeforsamling, men utgjør likevel en krenkelse av Polens internasjonale forpliktelser. EMD har i flere saker konkludert med at deler av det polske rettssystemet ikke oppfyller kravene som følger av EMK artikkel 6, og dermed utgjør en krenkelse av klagerens konvensjonsrettigheter. Et fellestrekk ved disse sakene er at forholdet som utgjør en krenkelse, er en del av en prosess som gir økt politisk innflytelse over rettssystemet.
De polske rettsstatusutfordringene blir aktualisert i norsk rett gjennom EUs arrestordresamarbeid og Norges tilknytning til dette. EUs arrestordresamarbeid ble etablert ved rammebeslutning 2002/584/JHA, som Norge og Island tilsluttet seg ved avtale med EU undertegnet 28. juni 2006 om overleveringsprosedyre mellom partene. Avtalen er en parallellavtale til EUs rammebeslutning og er gjennomført i norsk rett ved arrestordreloven.
Norges tilknytning til arrestordreinstituttet innebærer at når Norge mottar en arrestordre om overlevering av en person for straffeforfølgning eller straffefullbyrdelse i en av EUs medlemstater eller Island, skal Norge som hovedregel sende personen uten å prøve skyld eller faktum. Dette gjelder uavhengig om personen er norsk statsborger eller ikke. Dette legger til rette for en rask og effektiv straffeforfølgning i et område som har fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital. Det samme gjelder naturligvis også dersom Norge utsteder en arrestordre til en medlemstat om overlevering av en person som oppholder seg der.
Etter arrestordreloven § 8 (2) skal en arrestordre avslås dersom «overlevering vil være i strid med» EMK. Dette innebærer at norske domstoler må foreta en forhåndskontroll av om fullbyrdelse av arrestordren medfører Konvensjonsbrudd. Norske domstoler må altså vurdere risikoen for krenkelse av EMK dersom personen overleveres. EMD har som nevnt konkludert med at deler av Polens institusjonelle organisering av rettssystemet ikke oppfyller de krav som følger av EMK artikkel 6. Hvilken betydning har EMDs avgjørelser for Høyesteretts vurdering av den potensielle risikoen for brudd på EMK? Høyesterett vurderte spørsmålet om arrestordreloven § 8 (2) og EMK artikkel 6 hindrer overlevering til Polen i avgjørelsen HR-2022-863-A. I artikkelen «Polske rettstatsutfordringer for norske domstoler» behandles denne avgjørelsen og spørsmålet om når en arrestordre skal avslås fordi overlevering vil være i strid med EMK. |
|
|