| Innhold: | Bakgrunnen for rapporten er historien om 17 år gamle "Jonas", som tok sitt eget liv. Vi har undersøkt hjelpeapparatet som møter Jonas og andre unge med uavklart psykisk tilstand. Hvilke risikoforhold finnes i tjenesten, som kan føre til at noen ikke fanges opp?
Rapporten identifiserer flere risikoområder knyttet til kommunal samordning av psykisk helsehjelp til barn og unge. Med dette som bakteppe kommer vi med 3 klare tilrådinger til nasjonale myndigheter:
Når barn og unge blir henvist til BUP, må det sikres at de får en videre vurdering og oppfølging, også når de får avslag. En henvisning må utløse en plikt til samarbeid mellom BUP og kommunen. En slik rett og plikt bør tydeliggjøres i regelverket.
Helse- og omsorgsdepartementet bør sette i verk tiltak som reduserer den store ubegrunnede variasjonen i tjenester innen psykisk helsehjelp til barn og unge. I tillegg til at man bruker ventetid som en kvalitets- og styringsindikator, bør man på samme måte bruke andel avviste.
Fylkesmannens tilsyn etter en alvorlig hendelse bør alltid vurdere om pasienten har fått rettighetene oppfylt i helse- og omsorgstjenesten som helhet. Tilsyn etter alvorlige hendelser må involvere pasient eller pårørende og få fram deres historie. |