| Tittel: | Robotvedtak i offentlig forvaltning : – rettssikkerhetsutfordringer ved bruk av helautomatiserte saksbehandlingssystemer |
| Ansvar: | Marianne Lie Løwe |
| Forfatter: | Løwe, Marianne Lie  |
| Materialtype: | Artikkel - elektronisk |
| Signatur: | Sivilombudsmannens årsmelding |
| Utgitt: | Oslo : Sivilombudsmannen, 2019 |
| Omfang: | S. 26-31 |
| Serie: | Sivilombudsmannens årsmelding ; 2019 |
| Emneord: | Offentlig forvaltning / Robotisering / Saksbehandling |
| Stikkord: | Barnekonvensjonen (FN 1989) Artikkel 12 / Barnekonvensjonen (FN 1989) Artikkel 3 / Forordning (EU) 2016/679 - Personvernforordningen (GDPR) / Forvaltningsloven (1967) / Menneskerettsloven (1999) / Personopplysningsloven (2018) / Statsborgerloven (2005) / Utlendingsloven (2008) |
| Innhold: | Roboter i norsk offentlig forvaltning er ikke lenger en fremtidsvisjon. Ifølge magasinet Juristkontakt nr. 6/2019 finnes det roboter på arbeidsplassen til én av tre jurister. Automatiseringen har kommet lengst i forvaltningen. En robot er i denne sammenhengen en programvare som er forhåndsinnstilt til automatisk å utføre mer eller mindre avanserte arbeidsoppgaver. For eksempel har vi hos Sivilombudsmannen en robot som hjelper oss med enkle rutinepregede oppgaver, som å journalføre utgående post. Slik teknologi er tatt i bruk av mange offentlige virksomheter til enklere oppgaver. Noen organer, for eksempel Skatteetaten og Utlendingsdirektoratet, har roboter som på enkelte områder gjennomfører hele saksbehandlingen, og som fatter vedtak i saker uten at en eneste saksbehandler er involvert.
Bruk av ny og innovativ teknologi kan ha store effektivitets- og ressursgevinster. Saksbehandlingen skjer raskere enn om saksbehandlere gjør jobben manuelt, og forvaltningsorganet kan bruke saksbehandlerressurser til mer krevende oppgaver. Teknologien gjør det også mulig å tilby helt andre måter å løse forvaltningens oppgaver på, og det er mulig å tilby bedre tjenester og service til borgerne.
(Artikkelens innledning). |