| Tittel: | Bedre føre var enn etter snar : Ny lov om konsekvensutredninger av miljø og klima og forslag til hvordan miljø- og klimahensyn kan styrkes i utredningsprosessen |
| Ansvar: | Annija Kristiana Punka, Ingrid Skjoldvær |
| Forfatter: | Punka, Annija Kristiana  / Skjoldvær, Ingrid |
| Materialtype: | Elektronisk bok |
| Utgitt: | Oslo : Universitetet i Oslo, 2022 |
| Omfang: | 107 sider |
| Serie: | JOU - Jusstudentenes offentlige utredninger ; 1/2022 |
| Emneord: | Klima / Klimarett |
| Stikkord: | Espoo-konvensjonen (1991) - Convention on environmental impact assessment in a transboundary context / Forurensningsloven (1981) / Forurensningsloven (1981) § 13 / Forurensningsloven (1981) § 2 / Forvaltningsloven (1967) / Forvaltningsloven (1967) § 17 / Forvaltningsloven (1967) § 37 / Grunnloven § 110b / Grunnloven § 112 / Grunnloven § 82 / Grunnloven § 92 / Klimaloven (2017) / Lov om konsekvensutredninger for miljø og klima / Miljøinformasjonsloven (2003) / Miljøinformasjonsloven (2003) § 10 / Miljøinformasjonsloven (2003) § 20 / Miljøinformasjonsloven (2003) § 8 / Miljøinformasjonsloven (2003) § 9 / Naturmangfoldloven (2009) / Naturmangfoldloven (2009) § 10 / Naturmangfoldloven (2009) § 11 / Naturmangfoldloven (2009) § 12 / Naturmangfoldloven (2009) § 7 / Naturmangfoldloven (2009) § 8 / Naturmangfoldloven (2009) § 9 / Århus-konvensjonen (1998) |
| Note: | Utvalget ble satt ned i januar 2022 av det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Oppdragsgiver er WWF Verdens naturfond. Oppdraget har vært å vurdere hvordan kravene til konsekvensutredninger av tiltak med virkning på miljø og klima kan styrkes.
Illustrasjonen på forsiden er laget av illustratør Jenny Jordahl.
|
| Innhold: | Sammendrag
Konsekvensutredningsregimet står helt sentralt i forvaltningen av miljø- og klima. Reglene har betydning for borgernes rett til et sunt miljø og retten til miljøinformasjon. Det har også sammenheng med våre folkerettslige forpliktelser, både etter EØS-retten og andre internasjonale avtaler Norge er bundet av.
Utvalget har besluttet å foreslå en ny lov som skal gjelde konsekvensutredninger på tvers av alle sektorer og nivåer for beslutningstaking: lov om konsekvensutredninger for miljø og klima. Formålet med loven er å skape et mer enhetlig perspektiv på behovet for å utrede konsekvenser for miljø og klima av alle slags tiltak og reguleringer. Dette er forsøkt gjort gjennom å lovfeste noen konkrete prinsipper. Utvalget har særlig konsentrert seg om behovet for å vurdere samlede virkninger av tiltak og reguleringer. Utvalget har også vært bevisst på behovet for å kunne gripe inn i prosesser tidligere enn regelverket legger opp til i dag. Dette er forsøkt gjort gjennom å etablere en særskilt klageadgang tilknyttet utvalgte prosessledende avgjørelser. En mer effektiv håndheving av regelverket for konsekvensutredninger, og et mer informert og helhetlig system for konsekvensutredninger, er søkt gjennomført ved å opprette et konsekvensutredningsråd, samt en konsekvensutredningsnemnd.
Utvalget har også sett det som nødvendig å gjøre endringer i eksisterende regulering for konsekvensutredninger. På reguleringsnivå og nivået for strategiske beslutninger, er dette forsøkt gjort gjennom å gjøre endringer i utredningsinstruksen, samt et forslag om å utarbeide en ny miljøinstruks. På nivået for planer og tiltak, har utvalget forslått endringer i både plan- og bygningsloven, og tilhørende forskrift om konsekvensutredninger. Endringene her går i hovedsak ut på å forsøke å speilvende kravet om konsekvensutredninger – slik at alle tiltak og planer i utgangspunktet krever en konsekvensutredning, men mindre det er klart at tiltaket/planen ikke vil ha vesentlige virkninger på miljø og klima.
(Lastet ned med utgivers tillatelse). |
| Del av verk: | JOU - Jusstudentenes offentlige utredninger |