Tittel: | «Engasjement for andre» - Noen kommentarer til Linda Hoel og Erik Christensens artikkel | Ansvar: | Pål Winnæss, Håvard Helland | Forfatter: | Winnæss, Pål / Helland, Håvard | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | Signatur: | Nordisk politiforskning | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2016 | Omfang: | S. 199-206 | Serie: | Nordisk politiforskning ; 2/2016 | Innhold: | I siste nummer av Nordisk politiforskning presenterer Linda Hoel og Erik Christensen (2016, s. 29–52) resultater fra en kvalitativ studie av kommende politistudenters motiver for å ta politiutdanning. Der hevder de at siden tidligere forskning i liten grad har tematisert «betydningen av livserfaringen», så vil deres artikkel fylle dette kunnskapshullet. Artikkelen ser derfor «nærmere på hvilken betydning tidligere erfaringer har hatt for ønsket om å bli politi» (Hoel & Christensen, 2016, s. 30). Videre understreker de at valget om å bli politi er forankret i «verdier tilegnet gjennom interaksjon med mennesker som har betydd mye for studentene» (Hoel & Christensen, 2016, s. 30). Hvor originalt dette er i en utdanningssosiologisk sammenheng, vil vi vende tilbake til, men påstanden om originalitet er kan hende nødvendig for å rydde plass for deres egen artikkel? Som del av samme ryddejobb har de også måttet «skjelne til» (Hoel & Christensen, 2016, s. 33) en artikkel undertegnende publiserte i samme tidsskrift i 2014. Denne «skjelningen» innebærer en framstilling av vår artikkel som vi ikke kjenner igjen, og som vi derfor ønsker å kommentere. De hevder både at vi tolker våre egne data feil, og at deres 12 intervjuer tilbakeviser våre funn. Når de har valgt å kontrastere sin og vår undersøkelse, har vi også funnet det nødvendig å kommentere andre sider ved arbeidet deres, som vi finner diskutable. Særlig gjelder det deres måte å samle inn data på og deres fortolkning av egen empiri, men avslutningsvis tar vi også opp Hoel og Christensens teoretiske ambisjon om å utfordre det de kaller det tradisjonelt sosiologiske. | Del av verk: | Nordisk politiforskning 2/2016 |
|
|