| Tittel: | Slik blir den nye arveloven | | Ansvar: | Brede Gundersen | | Forfatter: | Gundersen, Brede  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Eurojuris | | Utgitt: | Drammen : Eurojuris, 2019 | | Omfang: | S. 4-9 | | Serie: | Eurojuris ; 2/2019 | | Emneord: | Arverett / Pliktdelsarv / Særkullsbarn | | Stikkord: | Arveloven (2019) | | Innhold: | Den gamle skifteloven fra 1930 og arveloven fra 1972 har nå snart gjort sitt. 9. mai 2019 ble ny lov om arv og dødsboskifte vedtatt av Stortinget. Vi får nå en ny lov som samler saksbehandlingsreglene for booppgjør og de materielle arvelovsreglene i en felles lov. Reglene for offentlig skifte av felleseie gis i nytt kapittel 18 i ekteskapsloven.
Etter å ha fått sitt mandat for revidering av arveloven i 2011, la arvelovsutvalget i 2014 frem sin innstilling (NOU 2014:1). Her det ble foreslått store endringer i arveloven. Arvelovsutvalgets innstilling har siden den gang vært heftig debattert i juridiske kretser og medier, og det har vært knyttet stor spenning til hvordan den endelige loven ville bli. Størst forventninger var knyttet til om det ble gjort endringer i barnas pliktdelsarv, og om regjeringen og Stortinget ville følge opp arvelovsutvalgets foreslåtte likestilling av samboere og ektefeller.
Når den nye arveloven nå er vedtatt, kan man oppsummere og si at reglene stort sett er status quo, men kommer i ny drakt. Det er ikke mange endringer i de materielle rettsreglene – de mest kontroversielle endringene som var foreslått, er enten ikke fulgt opp eller betydelig justert. Konklusjonen er at barn fortsatt trumfer ektefellen. Pliktdelsarven til barna vil fortsatt gjøre det utfordrende for ektefeller eller samboere med særkullsbarn å sikre hverandre ved død. | | Del av verk: | Eurojuris informerer 2/2019 |
|
|