| Tittel: | Skattesaker for domstolene – om rammer og utfordringer | | Ansvar: | Geir Peter Hole | | Forfatter: | Hole, Geir Peter  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Eurojuris informerer | | Utgitt: | Drammen : Eurojuris, 2020 | | Omfang: | S. 44-54 | | Serie: | Eurojuris ; 1/2020 | | Emneord: | Domstolene / Skatterett / Verneting | | Innhold: | Med tanke på det maratonløpet som legges ved et søksmål mot staten, de kostnadene som påløper, og den risiko som gjelder, er det nok mange skattytere som angrer på at de ikke kastet inn håndkleet tidligere.
Etter at en skatte- eller avgiftssak er tapt i skatte- forvaltningen, vil en person eller et selskap normalt stå overfor et valg om å fortsette kampen i dom- stolene. Hvis saken er vunnet i Skatteklagenemnda (som siste ordinære klageinstans), er skattyter på relativt trygg grunn. Skattemyndighetene (staten) benytter nemlig bare i begrenset grad sin særskilt regulerte adgang til å reise søksmål mot sine borgere.
Ved borgernes søksmål mot staten gjelder det i skattesaker – trolig enda sterkere enn i andre typer rettssaker – at en bør være sta, tålmodig, rik og seiglivet for å starte prosessen. Fra første kontrovers med et skattekontor til en dom i lagmannsretten seiler inn på dataskjermen, vil det fort gå 4–6 år. Muligheten for deretter å få saken inn for Høyesterett er generelt liten. Etter tvisteloven må saken i så fall, som et minimum, være prinsipiell og ha betydning utover den aktuelle saken. I tillegg setter Høyesteretts alminnelige kapasitet grenser. I 2019 var det 12,8 % av alle anker i sivile saker som slapp inn til rikets øverste dommere.
Nøkkelord: Søksmål, søksmåladgang, saksforberedelse, prøvelsesadgang, hovedforhandling | | Del av verk: | Eurojuris informerer 1/2020 |
|
|