| Tittel: | Adgangen til å gi gaver fra uskiftet bo | | Ansvar: | Sigrid Hovland Ytterstad | | Forfatter: | Ytterstad, Sigrid Hovland  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Eurojuris | | Utgitt: | Drammen : Eurojuris, 2019 | | Omfang: | S. 21-27 | | Serie: | Eurojuris ; 2/2019 | | Emneord: | Arverett | | Stikkord: | Arveloven (1972) / Arveloven (2019) | | Innhold: | Når man fordeler arven etter en som er død, kalles dette å skifte dødsboet. Ektepar som har felleseie, kan velge å utsette arveoppgjøret når en av dem dør. Ektefellen overtar da hele felleseiet uten at arven etter den som er død, fordeles. Når arveoppgjøret utsettes på denne måten, kalles felleseiet et uskiftet bo, og man sier at ektefellen sitter i uskifte. Dersom de har særeie, må det være bestemt i ektepakt eller testament dersom den som lever lengst, skal få overta særeiet i uskifte. Bakgrunnen for dette er at man har ønsket at gjenlevende ektefelle skal ha mulighet til å opprettholde familiens levestandard så langt det lar seg gjøre dersom en av ektefellene dør. Det er selvfølgelig ekstra viktig dersom det er mindreårige barn i familien. I Norge fikk vi allerede i 1851 lovbestemmelser som ga ektefeller denne muligheten, og i dag finner vi disse reglene i arvelovens kapittel 3.
Etter at partnerskapsloven kom i 1993, fikk også den gjenlevende i et likekjønnet par rett til uskifte. Og i 2009 fikk samboere med felles barn rett til å sitte i uskifte med boligen, bilen og hytta. Uskiftereglene har derfor lenge vært aktuelle for svært mange. De berører både dem som overtar et bo i uskifte, og arvinger som må vente på sin arv til den som sitter i uskifte dør, eller velger å skifte med arvingene. Den nye arveloven som ble vedtatt i år, har regler om uskifte som er omtrent like dem vi har i dag. Men det blir noen endringer når det gjelder adgangen til å gi gaver fra uskiftebo. | | Del av verk: | Eurojuris informerer 2/2019 |
|
|